FINT PÅ HADELAND: Det var godt å vokse opp på Hadeland, forteller plateaktuelle Hilmar Bussi Karlsen.

Den siste mohikaner

En plateaktuell tradisjonsbærer ser framover

Hilmar Bussi Karlsen står stolt plantet i generasjon på generasjon med tradisjoner. Samtidig som han har blikket godt rettet framover.
Publisert 19.02.2009 kl 23:00 Oppdatert 19.02.2009 kl 11:18

Tips en venn på e-post:


MINNEBOKA: Hilmar Bussi Karlsen er hele tida på leit i sin indre minnebok etter sanger og tekster. Han har et rikholdig arkiv å hente fra.
UT PÅ VEGEN: Fortsatt er det vinter, men når våren kommer våkner trangen til å ta vegen fatt. Og i år ser det ut som om vegen går helt til Amerika for Hilmar Bussi Karlsen Rosenborg.

«Den siste mohikaner» kaller han seg. En del av oppgaven til den plateaktuelle musikeren er å ta vare på tradisjonene, smerter og gleder inkludert, til en stolt taterslekt og føre dem videre.

Hilmar Bussi Karlsen Rosenborg er musikerens fulle navn. Karlsen etter farsslekta og Rosenborg etter morsslekta. Bussi er tater, og stolt av det. Slekta betyr mye. Musikken er språket han bruker for å formidle kulturen videre til nye generasjoner. Plata «Høstdrømmars natt» er nylig sluppet. Den består i stor grad av tradisjonell musikk.

Mitt bidrag til å ivareta og videreføre denne viktige musikkarven, sier Bussi.

En vandrer med rot

Vi treffer den forhenværende hadelendingen på Lygna, midt mellom gammelt og nytt bosted. Hilmar Bussi Karlsen er en vandrer, som folket hans har vært i generasjoner, men har slått rot på Gjøvik.

Under oppveksten bodde han og familien en lang rekke steder i Norge, noe språket bærer preg av. For Hilmar Bussi Karlsen er også en forteller og et sant oppkomme av historier. Kommer historien fra Nordfjordeid, der han ble født, legges dialekten om. Det samme gjentar seg når historien flytter seg til andre deler av landet.

Gode minner

Det er ingen skam lenger å være tater, sier Bussi. Han bodde på Hadeland fra han var 14 år gammel til han var nærmere 30.

Det er mange på Hadeland som kjenner Bussi. Og jeg kjenner mange. Hadeland var et fint sted å bo, slår han fast.

Slik var det ikke alle steder. Hadeland var en fri lomme for Bussi og folket hans, selv om det nok ikke var bare rosenrødt her heller. Storsamfunnets behandling av tatere har av mange blitt kalt et av de mørkeste kapitler i norsk historie.

Kanskje det var bra på Hadeland fordi det er mange av taterslekt her? Da jeg vokste opp var det mange som prata romani, men det har jo blitt vanna ut med årene, sier Bussi.

Selv om mye har forsvunnet på vegen, har den skamfølelsen mange har følt over å være tater, snudd seg til noe positivt.

Jeg merker en godhet for tradisjonen når jeg reiser rundt på konserter, sier Bussi.

Til Amerika

For en vandrer er han fortsatt, selv om han ikke er som vinden lenger. Både fra samfunnshus til samfunnshus, men også i sitt eget indre.

Jeg rusler rundt i hodet mitt og finner tilbake til det som var. Dette igjen kommer ut som tekster og sanger, sier Bussi. Ikke bare til eget bruk, men også til nytte og glede for andre.

Dansebanddronningen Jenny Jensen har spilt inn sang av Hilmar Bussi Karlsen. Hadelands egen Jane Mysen har brukt flere av tekstene hans i sin bokserie «Flammedans».

Slikt er stort for meg, sier Bussi som merker dragningen mot vegen ekstra sterkt når våren kommer.

Og i år ser det ut som om vegen skal ta ham langt. Åtte konserter til høsten, i det amerikanske Midtvesten, er så langt klare. Kanskje vi får høre ham på Hadeland først?

hka@hadeland.net

På forsiden nå


...

- Uverdig å ikke kunne ha sitt eget rom på slutten av livet

Må dele rom mens 20 rom står tomme