(Nettavisen): – Jeg opplever tidvis at folk er redde for å gjøre feil ved livredning. Det viktigste du skal huske på er at du ikke får gjort noe galt. Det er mye bedre å gjøre et forsøk på å redde liv, enn å la være, sier Joakim Rix.

Joakim Rix (36) fra Skedsmo går med rolige skritt mot inngangspartiet ved Lørenskog Ambulansestasjon. Tre ambulanser står klare for neste oppdrag. Foruten å være paramedic arbeider han med fagutvikling ved Oslo Universitetssykehus. I dag har han akkurat gjennomført fagdag om hjertestans for voksne og barn for kollegaer i område Øst.

Med 15 års arbeidserfaring i ambulansetjenesten, vet han fortsatt aldri hva dagen bringer når alarmen går på ambulansestasjonen. Arbeidsdagen kan by på alt fra omsorgsturer med flytting av pasienter fra et sted til et annet, til de dramatiske blålysdagene.

Høy faglig kompetanse

Ole Petter Gjerdrum (40) fra Gjerdrum har jobbet i ambulansetjenesten i ti år. Han er fornøyd med at de ansatte har oppmerksomheten rettet mot høy faglig kompetanse på jobb.

– Når det ikke ringer i alarmen eller jeg er ute på oppdrag, ligger vi ikke akkurat strakt ut på sofaen. I rolige perioder jobber vi med faglige drøftinger og diskusjoner, sier har.

Gjerdrum er tilfreds med den hektiske arbeidshverdagen med base på Lørenskog. Her har de et stort pasientgrunnlag og opererer i sentrale områder i Skedsmo kommune i Nord, til Bjørkelangen og ut mot Nittedal, samt innover til Oslo mot Alna-området.

– Jeg har aldri en kjedelig eller lik dag på jobb. På vei ut til oppdrag føler jeg fortsatt på mye spenning i kroppen over hva slags utfordring jeg vil møte på, sier han.

Trener regelmessig

Ordtaket «You don't rise to the occasion. You sink of the level of your training», henger med store bokstaver inne på ambulansestasjonen. Rix ser med selvbevissthet mot veggen.

– Jeg har en god grunn til å tro på ordtaket. Vi bruker mye tid på å forberede oss og å øve og trene, som gjør at vi også fungerer bedre når vi er ute. Selv om vi trives med en litt actionfylt tilværelse, er vi skrudd sammen som alle andre, sier Rix.

Nina Tellefsen (34) har arbeidet som paramedic ved Oslo Universitetsykehus i 15 år. Hun rynker pannen og smiler stolt mot kollegaene sine.

– At vi er samtrent og samkjørte gjør at livredningen fungerer bra. Vi følger rutiner og prosedyrer og agerer likt ut ifra alle meldingene vi får. Likeså samarbeider vi i team med luftambulanse, ambulanse og lege som er godt innøvde. Alle vet godt hva deres oppgave er, sier Tellefsen.

Viktig å komme i gang – du får ikke gjort noe galt

Tellefsen har erfart at mange velger å ikke gjøre noe av frykt for å gjøre noe galt.

– Folk kvier seg for å sette i gang med livredning, fordi de ikke vet hvor de skal begynne eller glemmer hvordan de utfører førstehjelp, sier hun.

– Samtidig føler jeg at folk prøver og vil så gjerne hjelpe. Mest av alt merker jeg på usikkerhet på om de kunne ha gjort noe annerledes.

For å roe ned nervene beroliger Rix med at det hjelper å tenke på at du ikke får gjort noe galt. Hensikten med det du gjør når du står ved en livløs person, er å forsøke å redde liv, og kanskje er du med å bidra til det!

Selv om pasienten puster, kan du starte hjerte-lungeredning

Forsker og førsteamanuensis Camilla Hardeland ved avdeling for helse og velferd ved Høgskolen i Østfold understreker overfor Nettavisen og i denne kronikken på Forskning.no at det ikke holder å sjekke om personen puster, men at man må sjekke at man puster normalt.

Ifølge Hardeland fortsetter over halvparten av alle hjertestanspasienter å puste en stund etter at hjertestansen har inntruffet.

Denne spesielle måten å puste på kalles agonal respirasjon og kan arte seg på mange ulike måter: Det kan komme som gisp, snork, man kan puste ujevnt, sakte eller overflatisk. Det er med andre ord vanskelig å identifisere.

Nøkkelpoenget er derimot enkelt: Er du i tvil, start hjerte-lungeredning. Det er ikke farlig.

«Pasientene kan få litt vondt og kanskje brekke et ribbein eller to. Men hjertestanspasienten betaler en høy pris dersom de ikke får hjerte-lungeredning når de trenger det,» opplyser Hardeland.

Tellefsen sitt beste tips for å unngå å miste hodet i stressende situasjoner, er å ta seg tid til å trekke pusten dypt noen ganger. På den måten får du tid til å finne roen i noen sekunder, samtidig som du får kontroll over adrenalinet i kroppen.

– Skjer det mye på en gang og du blir kjempestresset, er det enkleste ofte det beste. Still deg spørsmål om hva det viktigste er akkurat nå, og ikke tenk på alt du må gjøre på en gang, informerer hun.

– Vi har trent mye på at selv om du er stresset på innsiden, skal ikke pasienter eller pårørende se det. Så fort de oppdager det oppstår det en ond sirkel, sier Gjerdrum.

– Likedan er det lurt å be om hjelp. Er man flere har du også noen å støtte deg på, og situasjonen blir ikke like skummel, sier Rix.

Si «Én-én-tre», ikke «hundre-og-tretten»

Om du ber noen om hjelp til å ringe etter ambulanse, si «ring én-én-tre» og ikke «ring hundre-og-tretten».

I en stressende situasjon kan mottakeren av beskjeden komme til å ringe nummeret 10013 istedenfor 113.

Bruk appen

Rix opplyser at ved å ringe fra «Hjelp 113»-appen, ser helsepersonell hos medisinsk nødtelefon hvor du befinner deg.

– Husker du å ringe etter hjelp eller gjør det du får beskjed om, har du allerede gjort fryktelig mye riktig. De som mottar henvendelser, tar mange beslutninger hver dag om hvem som skal ha hjelp og ikke. De kan sette deg i kontakt med rett personell til rett tid, sier han.

– Selv om ikke ambulansen blir varslet hver gang, er det kanskje en legevakt eller lege som kan følge deg opp eller svare på spørsmålene dine. Dette kan det være lurt å være bevisst på i hverdagen.

– Er dekningen borte, så slå på flymodus og ring 112, tipser Rix.

Engasjer deg

Ved førstehjelpskurs observerer Gjerdrum at folk forholder seg roligere når de har fått kunnskap om hjerte- og lungeredning. De kvier seg også mindre til å engasjere seg i situasjonen.

– Mange har aldri sett et livløst menneske, som i seg selv er en påkjenning for mange. Når publikum har startet med hjertekompresjoner eller gjort andre tiltak, erfarer vi at det har vært større odds for at ting har gått bra. De gangene det ikke går bra, er sjansene ofte veldig små fra før, sier Tellefsen.

– Derimot opplever vi ofte at folk ikke tør å bevege seg mot bevisstløse personer som ligger ute, i frykt for det ukjente. Eksempelvis har du narkomane, uteliggere og folk som ser litt raggete ut. Vi mennesker er veldig flinke til å dømme det man ikke kjenner, informerer Gjerdrum.

Bruk hendene

Rix løfter frem kunnskapen som det viktigste verktøyet hvis uhellet er ute.

– Det hjelper ikke med masse fancy utstyr hvis du ikke vet hvordan du skal bruke det. Derimot kommer du fryktelig langt med å bruke hendene dine. Når du kommer i gang med hjerte- og lungeredning vet vi med sikkerhet at flere overlever, opplyser han.

– Hører du at vedkommende ikke puster, er det livsviktig å igangsette hjerte- og lungeredning. Etter 30 kompresjoner med en frekvens på cirka 100 per minutt, foretar du deretter to innblåsinger, sier Rix.

Men hva vil det egentlig si?

– Ta gjerne utgangspunkt i frekvensen på låten «Baby Shark», eller DDE sin låt, «Det går likar no». «Stayin Alive» av Bee Gees fungerer også.

BLÅS: Hjerte- og lungeredning

Bevissthet – sjekk om personen er ved bevissthet

Luftveier – sjekk om personen har frie luftveier

Åndedrett – sjekk om personen puster

Sirkulasjon – sjekk om personen har større pågående blødninger

Hvis noen av disse funksjonene er truet, må du ringe medisinsk nødnummer 113 med en gang.

Redde hjernen

Rix fremhever at for å klare å redde hjernen, er det avgjørende å handle så effektiv som mulig.

– Hjerte- og lungeredning er svært viktig. Så fort du trykker ned på brystkassen til en livløs person, igangsettes sirkuleringen av hjernen. Mens hjertet tåler å være en stund uten oksygen, tåler hjernen det svært dårlig. Prognosen til hjernen reduseres innen kort tid. Ved å redde hjernen, redder du også liv, sier han.

Ved hjertestans om vinteren kan kulden være en fordel. Da trenger hjernen mindre oksygen. Det er med andre ord viktig å ikke pakke livløse personer inn i tepper og ekstra klær.

Kulde kan være en fordel

Metabolismen til hjernen synker når det blir kaldt. Hjernen kan dermed tåle noe lengre tid uten oksygen på vinterstid.

Sjansen for overlevelse er større ved drukning i kaldt vann, som betyr at man kanskje har større overlevelsespotensiale om vinteren.

Likevel skal ambulansepersonell handle så raskt som mulig.

Ikke ring 113 for flis i fingeren

Gjerdrum legger ikke skjul på at det kan være frustrerende med alle bomturene de opplever i løpet av en dag.

– Vi rykker ofte ut på hendelser som ikke viser seg å være etter forventninger eller det vi ble informert om. Vi arbeider i en stor tjeneste og får inn meldinger om alt fra de tidskritiske genuine nødssituasjonene, til kjærlighetssorg, menssmerter og flis i fingeren. Spennet er vanvittig stort, sier han.

– For mange virker det veldig enkelt å ringe 113, og få ambulansen til å komme og ordne opp. Innimellom er vi «fastlege på hjul». Dette kan få konsekvenser for et hasteoppdrag som en hjertestans, eller et barn som er svært dårlig, sier Tellefsen.

Som konsekvens av for mange bomturer, erfarer hun litt for ofte at tiden ikke strekker til med det de har av ressurser.

– På hektiske dager hender det at vi ikke har ledige ambulanser til å rykke ut med. At vi opplever til tider forsinkelser, og at verdifull tid går til spille, kan være veldig frustrerende. Vi vil jo hjelpe til så raskt som mulig, sier hun.

For sent ute

– På den andre siden ringer også mange først inn når det er for sent. Brystsmertepasientene undervurderer følelsene. De sitter ofte med hjerteinfarkter som ofte kan føre til hjertesvikt. Nevrologiske symptomer havner gjerne utenfor et behandlingsvindu, fordi tilstanden allerede er kritisk, sier Gjerdrum.

– Vi møter også på de mer ekstreme tilfellene av folk som hadde brystsmerten dagen i forveien, der vi rykker ut til en hjertestans dagen eller timene etter, sier han.

Gjerdrum trekker pusten og går mot akuttbilen. Med flere tusener nødtelefoner som ringes inn til 113, vet han godt hvor mye arbeid som skal videreformidles så effektivt som mulig i utkall til ambulansen.

– Selv om de klarer å sortere vanvittig mange telefoner, ligger det helt klart noen begrensninger her, sier Gjerdrum.

– Videre er det opp til oss å klarere den informasjonen som operatøren har fått inn på telefonen, opplyser han.

Stopp opp ved ulykker langs veien

Glatt føre, snø og islagte veier fører ofte til mye bulking på veiene.

Visste du at det er straffbart å ikke stoppe bilen ved ulykker langs veiene?

Ambulansepersonell rykker litt for ofte ut til bulkeulykker, hvor folk som har ringt 113 ikke har stanset.

Gjennom mange år i ambulansetjenesten har Rix og kollegaene lært seg at livet kan endres veldig raskt. At de får en så enorm innvirkning i menneskers liv, er både gøy, spennende og givende.

– Vi må sette litt mer pris på hver eneste dag vi er friske. Gjengangeren er at de skulle «bare» fjerne greinen kjapt med motorsaga, eller klatre opp i juletreet for å henge opp julestjerna, sier han.