Den 17. november fremmet undertegnete et forslag i kommunestyret om å gjeninnføre nærskoleprinsippet i Gran, og sette grenser for et fullstendig fritt skolevalg. Jeg meinte at et slikt vedtak ville sikre forutsigbarhet for foreldre og lærere, noe som er nødvendig i den økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i. Akkurat nå haster det dessuten med å få kontroll med elevsituasjonen ved Grymyr-skolen.

Forslaget ble avvist med 14 mot 13 stemmer.

Ordføreren og hennes parti syntes at dette forslaget absolutt burde vurderes, bare ikke akkurat nå. Ei slik vurdering måtte være en del av utredningen når skolestrukturen skal gjennomgås, meinte de. SP syntes også at det var en god idé å gjeninnføre nærskoleprinsippet – bare ikke nå.

LES OGSÅ: Få oversikt: Dette bestemte de folkevalgte i Gran om turisme, skole-oppvarming og den gamle brannstasjonen – og mange fikk nye verv

Både Ap og SP veit at å endre skolestruktur er en lang prosess. Det krever ikke bare utredning, som helst bør være så god og grundig at den skaper tillit; det krever også forsvarlig høring og vurdering av alle høringssvar før et vedtak kan fattes. Realistisk vil denne prosessen kreve minst ett år. Da ser jeg helt bort fra at nesten ethvert forslag vil være kontroversielt og følgelig må debatteres grundig – blant annet gjennom en kommunevalgkamp.

Både Ap og SP var prinsipielle motstandere av fritt skolevalg den gangen det ble innført. Det er de visstnok fortsatt, men sia alt henger sammen med alt, må alt annet utredes før det går an å gjeninnføre den gamle ordningen. I mellomtida må prinsippet vente.

For å sette utredninger i perspektiv: For snart to år sia tok Jul Tore Kittelsrud, FrP, opp spørsmålet om oppvekstsenter på Grymyr. Deretter er det gjort to vedtak om at denne saken skal utredes. Likevel har vi ennå ikke fått vite når saken kan komme til behandling. Et slikt oppvekstsenter vil, hvis det blir vedtatt, være én av forutsetningene som inngår i en utredning av skolestrukturen. Og å utrede et oppvekstsenter er en enkel sak, sammenliknet med utredning av hele skolestrukturen.

Når ordføreren og administrasjonen etter to år ikke klarer å si når saken om oppvekstsenter vil bli lagt fram, er det liten grunn til å holde pusten mens vi venter på (enda en) utredning om skolestruktur.

Tunga på vektskåla ble Høyres ene gjenværende representant Gunn Seigerud. Hun ville absolutt ikke ha noen begrensninger i valgfriheten. Høyre er nemlig urokkelig i sitt forsvar for den enkeltes valgfrihet.

Til det er å si: Høyre har lenge ivret for å begrense den viktigste delen av denne valgfriheten, nemlig friheten til å velge sin egen nærskole. Partiet var en aktiv pådriver for skolenedleggelse den gangen tre skoler i Brandbu ble nedlagt, slik at bl.a. folk i Bjørklund-kretsen mistet friheten til å velge sin nærskole. Etter den tid har Høyre i nesten alle sine budsjettforslag gått inn for å spare penger ved å legge ned flere skoler, og dermed begrense valgfriheten ytterligere. Høyre har altså vært en konsekvent pådriver for redusertvalgfrihet i skolen.

Nærskoleprinsippet blir nok gjeninnført, men ikke før det passer Ap og SP. Så kanskje vil det gå både vinter og vår, og neste sommer med, og det hele år.