HADELAND: Mannen som ble tilkjent erstatningen, ble ansatt i bedriften i fjor vår. Forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker skulle imidlertid vise seg å bli alt annet enn harmonisk og ukomplisert.

Den ansatte kom egentlig aldri i gang med jobben, og partene var veldig uenige om hva som var årsaken til det.

Ansettelsen gjaldt egentlig ut fjoråret, men mannen ble oppsagt i juli. Enklere ble det ikke av at han også leide bolig av arbeidsgiveren. Han nektet å flytte ut, og bodde der til 1. oktober – uten å betale avtalt leie på 5000 kroner per måned.

Gjøvik tingrett måtte derfor ta stilling til både søksmål og motsøksmål i saken. Hovedsøksmålet gikk på usaklig oppsigelse og krav om erstatning. Saksøkeren mente å ha krav på drøyt 400.000 kroner.

– Ventet på beskjed

Retten skriver i dommen at «terskelen for å si opp en ansatt er høy, og arbeidsgiver må kunne vise til gode grunner». Det står også at det er arbeidsgiver som må kunne bevise at oppsigelsen bygger på et saklig grunnlag.

Tingretten la til grunn at det var inngått en gyldig arbeidsavtale. «Men partene har motstridende oppfatninger om hvem som er ansvarlig for at saksøker ikke har arbeidet i henhold til arbeidskontrakten».

Saksøker mener at han stilte sin arbeidskraft tilgjengelig uten at den ble benyttet, og at han ventet på beskjed om hva han skulle gjøre.

Saksøkte mener at mannen ikke møtte på jobb, hadde ulegitimert fravær og at det var hans ansvar å møte opp.

– Ingen tok initiativ

Retten mener at partene ikke hadde en tydelig avtale om blant annet arbeidstid og -oppgaver.

«Ingen av partene tok særlig initiativ for å få igangsatt arbeidet. Saksøker har opptrådt klart klanderverdig ved ikke å være mer aktiv overfor arbeidsgiver. Men arbeidsgiver må bære ansvaret for at arbeidstakeren ikke kom seg i arbeid. Saksøkte utarbeidet ikke noen introduksjonsplan eller stillingsbeskrivelse som han kunne forholde seg til, og ga ham heller ingen konkrete oppgaver.»

«Retten har etter en helhetsvurdering kommet til at oppsigelsen – dog i grenseland – ikke er saklig begrunnet. Saksøkte opptrådte passivt og unnlot å sørge for opplæring og igangsettelse. Arbeidsgiver plikter å sette seg inn i regelverket og etterleve dette, men ga ingen advarsler og innkalte heller ikke til drøftingsmøte. Oppsigelsen er i strid med blant annet arbeidsmiljøloven og kjennes ugyldig.»

Ble tilkjent halvparten

Tingretten fraviker rettspraksisen om at arbeidsfortjeneste i utgangspunktet skal dekkes fullt ut. Den ansatte krevde lønn for åtte måneder, men ble tilkjent for fire måneder – ut oppsigelsesperioden. Det vil si 156.000 kroner.

«Saken er svært spesiell. Saksøkers egen opptreden og ansvar for at arbeidsforholdet ble avsluttet må få betydelig vekt. Saksøker er særlig å bebreide for situasjonen», skriver retten, som avslo kravet om feriepenger.

Oppreisningserstatning ble satt til 10.000 kroner. Kravet var 100.000. I motsøksmålet om husleie kom retten fram til at mannen må betale avtalt leie for de fem månedene han bodde der – 25.000 kroner pluss renter. Partene må dekke egne sakskostnader.