Like sikkert som jula kommer en ny utgave av årbok for Hadeland. Nå er den 54. årgangen ferdig. Tradisjonen tro ble forfatterne for kort tid siden samlet til en årbokmiddag, denne gangen på Prestmarken pensjonat i Gran. Koronaepidemien stoppet årbokmiddagen i fjor, så det var to årganger samlet i år.

Fra 1968 til i dag har årboka bidratt med rundt 7000 sider med lokalhistorie fra Hadelandsbygdene. I tidligere tider ble det trykt fluse opplag, med det resultatet at man i dag sitter med et stort boklager. Årbokutvalget mener det er bedre at disse kommer ut blant folk enn at de skal ligge lagret. Det har derfor bestemt seg for å gi bort alle årganger til og med 2020 gratis. Årboka har dessuten et søkbart artikkelregister på heimesida si, www.aarbokforhadeland.no

Årboka i 2021 har som alltid stoff fra alle de fire gamle hadelandskommunene Brandbu, Gran, Lunner og Jevnaker, men hvilke områder innenfor kommunene artiklene handler om kan variere litt fra år til år. I år er det for eksempel mye Grindvoll- og Nordmarkstoff fra Lunner. I fjor var lunnerstoffet konsentrert om Rundelen og Oppdalen.

I en tid Hadeland er blitt delt i to fylker og det diskuteres enda flere endringer som drar kommunene fra hverandre, har årboka fått en enda viktigere funksjon enn tidligere med å holde Hadeland sammen.

Årets utgave favner bredt. Mange har gått deler av Pilegrimsleden over Hadeland. I år kan årbokleserne finne ut hvordan Pilegrimsleden kom i stand.

Industriutbygging fører til store endringer. Den gamle bosettingen, som dels ble borte da Gjefsenmoen på Jaren ble nedbygd, er annet emne i år.

Grinvollinger vil i år finne mye fra sitt bygdelag og fra Jevnaker har en trofast skribent, Røyne Kyllingstad, levert sin siste årbokartikkel. Han skrev en rikt illustrert artikkel om fredsdagene i Jevnaker i 1945, men døde kort tid før årboka kom ut.

Husmannsstell og amerikautvandring er også emner folk kan lese om i år.