Gå til sidens hovedinnhold

Attraktivitet, særpreg og befolkningsutvikling

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gran kommune har lavere befolkningsvekst enn beliggenheten skulle tilsi.

Rett før sommerferien presenterte Agenda Kaupang en framskrevet befolkningsanalyse for kommunestyret i Gran. Analysen forteller at kommunen må jobbe med attraktiviteten sin. I særdeleshet for å tiltrekke seg flere unge voksne. Vekst i seg selv er ikke nødvendigvis viktig, men når vi vet at de store barnekullene etter krigen vil gi en markant økning i antall eldre samtidig som dagens unge føder stadig færre barn, vil vi i nær framtid gå mot et samfunn med stor ubalanse mellom aldersgruppene. Det kan bli mer enn utfordrende. Hvis vi ikke gjør noe.

Men det har Gran kommune heldigvis tenkt å gjøre, og gjennom høsten vil vi invitere alle innbyggere til å engasjere seg i dette arbeidet! 27. mai presenterte det renommerte arkitektfirmaet Snøhetta sin mulighetsstudie for Gran kommune. Takket være støtte fra Sparebankstiftelsen Gran kunne kommunen be om Snøhettas kvalifiserte utenfrablikk og deres innspill til hvordan vi kan ta vare på og forsterke kommunens eksisterende kvaliteter i den videre utviklingen. Snøhetta har gjort en grundig jobb og vi har både fått generelle utviklingsråd og noen konkrete eksempler for utvikling av henholdsvis Gran sentrum, Brandbu sentrum og Grymyr. Det er viktig å understreke at dette er råd kommunen kan ta med seg i pågående planarbeid, ingen fasit. Men vi både tror og håper at Snøhettas arbeid letter vil kunne engasjere innbyggere, næringsliv og utbyggere når vi inviterer til diverse folkemøter utover høsten.

Min påstand om at de største kvalitetene i vår kommune ligger utenfor tettstedene, ble bekreftet av Snøhetta. Med vårt unike, historiske kulturlandskap vil og bør det fortsatt være slik. Men Snøhetta har også sett kvalitetene og potensialet i våre mange små og større tettsteder, og de utfordrer oss til å utvikle disse med noe av den samme omsorgen som vi åpenbart og gjennom generasjoner skjøtter landskapet rundt.

Skal vi klare det må vi erkjenne små og store tettsteders betydning for folks trivsel. Kanskje særlig vår tids unge mennesker? Hyggelige sosiale møteplasser, variasjon i tjenester og tilbud i kombinasjon med god arkitektur/ utforming er det som trekker unge til byene. Hvilke kvaliteter og attributter kan vi utvikle som får dem til å flytte tilbake når de skal etablere egne hjem? Befolkningsutviklingen forteller at flott kulturlandskap og fantastiske områder for friluftsliv ikke er nok alene. Til å med stedlige arbeidsplasser er mindre viktig enn før – fordi vår digitale tidsalder gjør det mulig å for mange yrker å jobbe nesten fra hvor som helst.

Snøhetta ber oss fokusere på det som er bra ved tettstedene våre og utvikle dem med fokus på forskjellige kvaliteter. Småbyen Gran og Landsbyen Brandbu er en ting, men hva kan gjøres for å løfte bokvaliteten i den nye «Stasjonsbyen» Jaren enda et knepp? Og hvordan forsterke krysset og møtestedet Grymyr for både fastboende og forbipasserende? Og Bjoneroa? Bleiken? Røykenvik?

Snøhetta peker på noen mulige svar. Jeg gleder meg til vi kan presentere mer fra Snøhettas rapport og få innbyggernes innspill på dette. Mitt håp er at vi sammen skal kunne enes om noen sentrale utviklingstrekk som det kan jobbes bredt og langsiktig etter. Litt på samme måte som Drammen klarte å gjøre ordspillet «Bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen» til skamme. Der klarte alle partier og næringslivet å forplikte seg langsiktig til å jobbe mot samme mål – uavhengig av valgperioder. Snøhettas innspill er bestilt for å kunne legge til rette for en slik prosess.

Vi må og kan ta grep for å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling med god balanse mellom barn, voksne og eldre. Mellom de som skal motta tjenester og de som skal yte dem. Mellom sentrum og periferi og mellom oss og omverdenen. Ifølge Viktor Normann har Hadelandskommunene, med sin strategiske beliggenhet mellom hovedstad og hovedflyplass, Nye Ringeriksbanens forventede vekstboom og NTNU/ Industrimiljøene i Gjøvikregionen, et sjeldent bra utgangspunkt for å lykkes. Mye bedre enn de aller fleste distriktskommuner i landet. Men da må vi ta grep, sa han, og dere har 5–10 år på dere.

Da kjente jeg at jeg er glad for at vi er i gang!

Kommentarer til denne saken