Gå til sidens hovedinnhold

Barn, kildesortering, gjenbruk og besteforeldre

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På tross av endrede forutsetninger i forbindelse med nytt helse og omsorgssenter i Gran kommune har administrasjon og ansatte igjen levert et flott styringsdokument for de kommende år!

Dette på tross av at enkelte politikere kontinuerlig og siden 2009 har endret forutsetningene for arbeidet.

Barna lærer tidlig om kildesortering og gjenbruk. I skolen er dette en naturlig del av opplæringen.

De lærer at avfallet du sorterer er råvarer som kan brukes på nytt, og at det er mer klimavennlig å bruke råvarene på nytt enn å utvinne nye råvarer. I sterk kontrast til det de lærer, ser de i sin hverdag at barnehagen og skolen forfaller på grunn av manglende vedlikehold som må vike på grunn av andre økonomiske disposisjoner.

Vi besteforeldre ønsker en god oppvekst for barnebarna. Dette gjelder fra fødsel og så lenge vi har glede og mulighet til å følge utviklingen

Les også

Sykehjem og Sagatangen

For å sikre riktig læring trenger elever og ansatte et arbeidsmiljø som legger forholdene til rette for trivsel og utvikling. Krav til kompetanse blir større og større.

De folkevalgte må ikke overse den irritasjon som er blant mange av oss innbyggere som vil satse på barn, unge, klima og utnyttelse/rehabilitering av eksisterende eiendomsmasse.

Vi vil ha sikre skoleveier og vedlikeholdte eiendommer.

Det er litt forunderlig at eldrerådet i kommunen setter seg selv foran barna og ikke ønsker å gjenbruke eksisterende anlegg.

Les også

Enighet om Sagatangen: – Nå må vi se framover, det fortjener folket

Personlig ønsker vi å bo hjemme så lenge vi kan, og at våre bidrag i form av offentlige avgifter og eiendomsskatt som helt sikkert økes til maksimum skal benyttes til formål for den kommende generasjon.

Jeg vil prioritere barna framfor et siste oppholdssted som blir en for stor økonomisk byrde å bære for våre etterkommere!

Les og om klimabelastning ved riving/ nybygg på byggfakta.no: «Det er logisk at klimagassutslippene er mindre ved bevaring enn ved riving og nybygging, fordi klimabelastningen allerede er tatt når et hus er bygget. Ny bruk og rehabilitering av gamle bygninger bidrar altså til å redusere klimagassutslippene og gir mindre avfall.»

Les også

Nå forteller ansatte om hverdagen på Skjervum: – Det er pasienter som har hatt maur i senga

Fra en oversikt over kommunale eiendommer utarbeidet 12. juni 2017 besto kommunens eiendomsmasse av:

  • Del 1–44 formålsbygg
  • Del 2–193 boenheter/ boliger
  • Del 3–4 bygninger, ikke i bruk som skal rives

Det er ukjent hvor mange enheter som er forbedret/avhendet/revet. Ifølge listen er det snakk om mange millioner til vedlikehold. Det er avsatt 28 millioner til oppgradering og påkosting. Praksis tilsier at dette beløpet er altfor lavt.

Fakta fra budsjettet 2021–2032:

  • Lånegjeld pr. 31.12.19 – Kr 1.021 million
  • Lånegjeld pr. 31.12.20 – Kr 1.140 million
  • Budsjettert låneopptaket perioden 2021–2032 kr 1.126 million
  • Vedlikehold Jaren Skole i år 2025 – Kr 45 mill.
  • Vedlikehold Brandbu ungdomsskole, Gran ungdomsskole, Sanne, Grymyr og Fredheim er i 2032budsjettert med kr 115,7 mill.

(Med stor sannsynlighet blir 2025 og 2032 ytterligere forskjøvet grunnet svak økonomi)

På grunn av en høy belåningsgrad og et udefinert stort vedlikeholdsbehov på fellesskapets eiendommer/ skoler som er nedprioritert til fordel for et nytt helse og omsorgssenter på Sagatangen er det nødvendig å treffe tiltak.

Konklusjon: Eksisterende bygningsmasse på Sagatangen gjenbrukes til andre kommunale tjenester eller selges på det åpne marked Skjervum helse og omsorgssenter og Marka gjenbrukes til det formålet de er bygget for!

Les også

Vedtok helt nytt Sagatangen-forslag–ble lagt fram «over bordet»

Kommentarer til denne saken