Gå til sidens hovedinnhold

Beitebrukeren er taperen igjen!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tallgrunnlaget for årets jordbruksforhandlinger er klare.

Småfe og storfe- kjøttproduksjon har negativ økonomisk utvikling selv om pandemien gjør at vi spiser mer norsk mat enn noensinne.

På tross av festtaler om økt bruk av norske ressurser og matproduksjon i hele landet viser driftsgranskingene at de produksjonene som virkelig utnytter beite og gras taper økonomisk.

I ei tid da egen matproduksjon og sjølforsyning burde være viktigere enn noen gang, viser de harde fakta at graslandet Norge ikke verdsetter drøvtyggerens evne til å gjøre gras og beite til menneskemat.

Politikken virker ikke. Virkemiddelbruken må endres slik at vi oppnår målsettingen med økt matproduksjon på norske ressurser. Det er en solid uttalt målsetting fra hele jordbruket at vi skal ha jordbruk over hele landet. Da må, som tidligere påpekt, politikken endres i praksis. Tida er der nå.

Sau, ammeku, kastrater og kombinasjonskua, er siste mulighet til å beholde et bærekraftig husdyrhold i distriktene. Matproduksjon som er knyttet til bruk av lokale ressurser som gras, beite og utmarksbeite. Skal vi unngå at også disse produksjonene sentraliseres og industrialiseres ytterligere må økonomien styrkes betraktelig.

De siste 25 årene har bruk med dyr på utmarksbeite gått ned med 50 prosent fra 36.000 til 18.000 bruk. Antall husdyr på utmarksbeite har i samme tidsrom gått ned med 14 prosent fra 2.580.000 til 2.227.000 dyr

Skal utviklinga snus må det til en økonomi og lønnsomhet som sikrer at vi beholder de bruksstørrelser som har mulighet til å nytte utmarksressursene.

Vi krever handling. Det haster.

Kommentarer til denne saken