Den fantastiske skogen
John Yngvar Larsson og Lars Sandved Dalen
Pax forlag 2018

Det har vært noen underlige uker. Sakte, men sikkert vender hverdagen tilbake til normalen. Femåringen har vært i barnehagen i tre uker, og forrige uke var det sjuåringen sin tur til å begynne på skolen. Vi har levd tett på hverandre hjemme i et salig kaos av hjemmekontor, skolearbeid, barnehage, brødskiver med syltetøy, solkrem, leik, krangling og irritasjon, latter og kos. Og vi har oppdaget Eventyrskogen.

Vår eventyrskog fant vi en ettermiddag i den første koronastengte uka. Vi gikk bort i nærmeste skogholt. Her oppdaget vi en hel eventyrverden. Ekornspiste kongler, blomster, et fugleskjelett, en bekk, ei bru og mye mer. Vi var borte i et par timer, aldri lenger fra husveggen enn 400–500 meter.

Den fantastiske naturen er ei bok som formidler kunnskap om den nære naturen. Boka er full av flotte bilder. Etter å ha lest den får gamle turruter nytt innhold. Jeg har lært at ei plante jeg ofte ser når jeg går tur heter Stri kråkefot og at den ikke har endra seg stort på 425 millioner år. Eller at blåveisen som man finner mye av på Jevnaker bare finnes noen få steder i Norge. Den vokser her fordi det er kalkrik grunn som ble dannet for 400–500 millioner år siden.

Visste du forresten at jorda i skogen, humusen, inneholder opptil 2 milliarder organismer per gram jord? Eller at blåbærplantene beskytter seg mot overbeiting ved å produsere et stoff som smaker bittert? Uten sopp ingen furu eller gran. Trærne og soppene danner sopprot. De har gjensidig nytte av hverandre. Soppen hjelper trærne med å ta opp næring og får sukker som takk for tjenesten. 90 prosent av alle planter har sopprot på røttene.

Ukene med hjemmeskole og hjemmekontor var til tider litt slitsomme, men det har også vært fint på mange vis. Gode samtaler, mindre stress for å rekke ting, mer tid sammen. Femåringen sa på en tur i eventyrskogen vår: «Det er sånne turer jeg liker mamma.» Turen trenger ikke være lang. Det viktige er å utforske og undre seg sammen uten å tenke på hvor lenge eller hvor langt vi har gått. Når hverdagen sakte kommer tilbake må vi huske på at Eventyrskogen alltid ligger der og venter på oss.