Bibliotekaren anbefaler: Det vi skjuler

Det vi skjuler, Eirik Husby Sæther, Solitude forlag, 2018, 189 s.

Det vi skjuler, Eirik Husby Sæther, Solitude forlag, 2018, 189 s. Foto:

Av

Videregående skole, nye folk, usikkerhet, kroppspress.

DEL

Bibliotekaren anbefaler: Tre gutter på 16 år starter på treningssenter. Det eneste som betyr noe er at de vil bli sterke og se bra ut.

De endrer kosthold. Proteinshake og rå egg til frokost. Kyllingfilet, laks, brokkoli og ris til middag. De tygger bananer, riskaker og nøtteblanding for å legge på seg nok for å vokse. Og det fungerer. De blir fort større og sterkere.

«Jeg gikk opp seks kilo de første 7 månedene på gymmen med vanlig trening og et sunt kosthold. Nå hadde jeg sixpack, markert brystkasse, synlig triceps på utsida av overarmene, en blå vene langs biceps og et nettverk av blodårer nedover underarmene» (Sæther, s. 17)

Dette er utrolig tilfredsstillende for hovedpersonen i boka, som sliter med å stamme. Han som tidligere har holdt seg mye alene på rommet sitt får nå et nytt liv. Han kommer seg ut, får økt energi og mere selvtillit. Han våger å se folk i øynene og smile, og rekke opp hånda og svare på spørsmål på skolen.

Endelig er det noen som ser han. Han får venneforespørsler fra mange jenter på snapchat. Og positive kommentarer på utseendet hans hagler.

Så er ikke guttene lenger fornøyd med vanlig treningssenter og å spise riktig. De starter opp med anabole steroider. Målet er hele tida å bli større. Samtidig blir de mindre og mindre inni seg og sliter med en haug med bivirkninger av medikamentene, som kroppen stadig får tilsatt. Angst, skjelvende muskler, paranoia, kviser, smerter i musklene, osv.

Sæther skriver levende om gutter på videregående. Fokuset på kropp og utseende er altoverskuende og slitsomt. Han sier at han i arbeidet som politi har sett en økende negativ utvikling i kroppsbildet til unge gutter. Dette ville han ha fokus på i denne romanen:

«Det er ganske mange gutter som prøver å ta snarveien til den umulige kroppen. De må vite at det ikke er en snarvei. De kommer til å gå seg vill og miste seg selv.»

Boka har veldig ubehagelige seanser med overgrep og det er vondt å lese om overfokusering og misbruk! Men denne romanen står igjen som en historie jeg husker og synes er viktig. Og nettopp disse tingene er det mange unge mennesker som opplever. Det er ikke enkelt å stoppe opp i tide.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken