Gripende historie om jødeforfølgelsen i Norge

ANBEFALES: Bibliotekar Stine Andrea Heggen anbefaler «Nærmere høst» av Marianne Kaurin.

ANBEFALES: Bibliotekar Stine Andrea Heggen anbefaler «Nærmere høst» av Marianne Kaurin.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Bibliotekar Stine Andrea Heggen anbefaler «Nærmere høst» av Marianne Kaurin.

DEL

Biblitekaren anbefalerHøsten har kommet til Oslo. Rundt i bygatene ligger røde og gule blader. Ut fra en grå bygård, kommer ei ung jente. Hun smiler mens hun forter seg nedover gata, lykkelig uvitende om hva framtiden vil bringe.

I «Nærmere høst» blir vi tatt med tilbake til året 1942. Det er krig i landet, og boka tar utgangspunkt i deportasjonen av norske jøder i november samme år. Vi møter 15 år gamle Ilse Stern. Hun bor på Grünerløkka sammen med familien sin. Selv om det er krig i Norge, er Ilse mest opptatt av andre ting, for eksempel den gryende forelskelsen i nabogutten Hermann.

Men så en dag blir det alvor. Isak, faren til Ilse, blir hentet av politiet. Butikken hans blir stengt, og noen skriver «Jødesvin» på vinduet.

«Han har vært for seint ute. Det er det eneste han tenker på. For seint. Hadde han bare klart å ta en beslutning, hadde han bare visst hvor liten tid han hadde til rådighet, hadde han bare foretatt seg noe. De kunne vært over grensen nå, hadde han bare fått gjort alvor av planene sine (…) Og nå er det for seint, de har kommet han i forkjøpet. Han snur seg og ser på dem, jentene, barbeinte på det kalde gulvet. – De må pakke sakene nå, sier mannen i lys frakk.»

En dag i november blir Ilse med Hermann på skitur. Mens hun er borte, banker politiet på døra hjemme i leiligheten. Da Ilse kommer hjem, er leiligheten tom – og Ilse skjønner at hun befinner seg i livsfare!

Jeg fikk vondt i magen da jeg leste boka. Den handler om noe av det verste som skjedde i Norge under krigen, nemlig jødeforfølgelsen. 26. november 1942 ble over 529 norske jøder hentet av politiet og fraktet ut av landet på lasteskipet DS Donau. Menn, kvinner, barn – alle ble sendt til tyske konsentrasjonsleirer. Svært få kom fra det med livet i behold.

Boka er både vakker, trist og spennende. Jeg klarte ikke å legge den fra meg før jeg fikk vite hvordan det gikk med Ilse og hennes familie.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags