Ny bok av Per Petterson

ANBEFALES: «Menn i min situasjon» av Per Petterson anbefales av Elin Sigurdson.

ANBEFALES: «Menn i min situasjon» av Per Petterson anbefales av Elin Sigurdson.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Bibliotekaren anbefalerEndelig, etter seks år er Per Petterson tilbake med bok. Den har vært vel verd å vente på.

Boka handler om Arvid Jansen, som vi allerede hørte om i debutboka «Aske i munnen, sand i skoa». Arvid er nå nyskilt og bor på Bjølsen og lever et stusslig singelliv. Som forfatteren lever også han av å skrive, og det blir lange dager alene i leiligheten. Handlingen utspiller seg på 1980 tallet.

Kona Turid reiser fra ham med de tre døtrene deres og bosetter seg på Skjetten. Han har vanskelig for å få ro i den ensomme dobbeltsenga og går ofte ned i bilen for å sove der med «frakken og bilen trukket tett omkring seg».

I bakteppet ligger også den store sorgen etter at han mistet mor, far og to brødre i Scandinavian Star-ulykken. «Det ble litt vanskelig å høre navnet på skipet som brant». Men selvfølgelig vender tankene på tragedien stadig tilbake. Skildringen av begravelsen etter de fire er vond lesning.

Da han rydder i skapene finner han et brev kona skrev til ham før brannkatastrofen, som viser at hun alt da hadde tenkt å gå fra ham, men etter ulykken ble jo det umulig, og da gikk enda et år før hun forlot ham. For å være sammen med de fargerike vennene sine tenker Arvid, et miljø han ikke føler seg hjemme i.

Boka skildrer hvordan Arvid takler bruddet, og det er mye å kjenne igjen i for en som selv har opplevd en skilsmisse. Han kjører mye bil, og for oss på Hadeland er det jo litt artig å høre om at han kjører over Jevnaker til Roa (som har egen kinarestaurant) og Hadelandsvegen over Gjelleråsen. En av episodene handler også om da han og døtrene kjører i grøfta på Harestua.

Han forteller også om hvordan han går på bar og sjekker damer og kjenner «en vill lengsel etter hudkontakt eller hva som helst annet jeg kunne få tak i».

Det er sårt å høre han forteller om da eldste datteren ringer og sier at mamma har sagt at de skal ikke være hos ham i helgene mer, for det har vært noen uheldige episoder.

Skildringene av Oslo på 80-tallet med de store kontrastene mellom øst og vest er fine. Det gjør også inntrykk på meg når han forteller om et besøk på gravlunden der familien hans ligger.

Når Arvid går ut har han den gamle skinnveska til faren sin med seg, og der har han bøker han kan lese på bar og skrivesaker. Musikk spiller også en rolle i boka. Ja, det er så mange ting som gjør denne boka verd å lese. Dette er ikke ei bok du glemmer så lett. Håper vi får høre mer om hvordan det går med Arvid i neste bok.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags