De kommer til å drukne i sine mødres tårer

Av
DEL

BIBLIOTEKAREN ANBEFALER«Ser du aldri på barna dine og lurer på om de vil kunne leve livet sitt her?» spør jeg-personen i «De kommer til å drukne i sine mødres tårer».

«Fordi de er muslimer?», svarer naboen Mido.

«Fordi mennesker er redde, og fordi de til slutt kommer til å gjøre hva som helst for å slippe å være det.»

Litt statistikk: Antallet drepte i terrorangrep i Europa har falt med 75 prosent fra 2016 til 2017. På den andre sida er tallet på svenske islamister som støtter voldsbruk tidobla i løpet av ti år, og ti prosent av nordmenn mener vold og trakassering mot muslimer kan forsvares på grunn av terrorangrep.

Johannes Anyurus rørende og tankevekkende bok begynner med et blodig terrorangrep mot en lanseringsfest for en karikaturtegner i Göteborg. Under angrepet begynner en av terroristene, Nour, å nøle. «Hør på meg, Amin», sier hun. «Jeg tror ikke at vi skal være her. Det var ikke hit vi skulle.»

I andre kapittel besøker jeg-personen, en forfatter, Nour på sinnssykehus. Nour sier at hun kommer fra framtida, og blei sendt tilbake for å hindre terrorangrepet hun deltok i. Terrorangrepet førte ifølge Nour til ei framtid prega av frykt for muslimer. Det blei innført forbud mot halalkjøtt, og obligatorisk tegning av blasfemiske karikaturer i skoletimene. Muslimer som nekta å undertegne en samfunnskontrakt om svenske verdier, blei dømt som sverigefiender og plassert i overvåka ghettoer, plaga av systematisk vold og ydmykelse.

Er Nour gal, eller stemmer det hun forteller? Forfatteren kjenner i alle fall igjen trekk ved framtida hun beskriver fra vår egen tid. En ond sirkel der økt fremmedhat fører til økt oppslutning om ekstrem islamisme, som igjen fører til et voksende hat mot muslimer. Der ingen bortsett fra IS forteller unge muslimer at de ikke er et problem, at de drømmer om dem. Johannes Anyuru har skrevet en klok og aktuell roman, som stiller spørsmålet om det vi bør frykte mest ikke er trusselen fra ekstrem islamisme, men vår egen reaksjon på den.

Ønsker alle en fredfylt jul, og takk for meg!

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags