«Dødevaskeren» av Sara Omar.

Tittel:Dødevaskeren Forfatter: Sara Omar Aschehoug 2018 333 s.

Tittel:Dødevaskeren Forfatter: Sara Omar Aschehoug 2018 333 s. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Bibliotekaren anbefalerDødevaskeren er ei bok det snakkes om i medier overalt. Og det er vondt lesestoff.

Hovedpersonen heter Frmesk, ei jente som blir født i kurdisk Nord-Irak i 1986.

Det er ingen selvfølge at hun får vokse opp. Hjemmet hun fødes inn i styres med trusler og vold, av en alkoholisert far som kun vil ha sønner. Farmoren vil ha babyen omskåret, men moren tror ikke spebarnet vil overleve dette. Faren vurderer frem og tilbake, om han skal la den vesle jentebabyen begraves levende eller ikke. Hun er ikke verdt noe for han.

For å beskytte henne inngår mor og mormor Garwesh en avtale om at Frmesk flytter til mormor og morfar, fordi hun er svakelig. Slik får Frmesk sine første fem år med kjærlighet og ganske trygge forhold.

Gjennomgående i romanen får guttene skryt og godteri og ros, mens jentene må gjemmes, skjules, dekkes til, ikke smile for mye, ikke se menn inn i øynene, prate lavt og lære å innrette seg.

Mormor Garwesh er dødevasker. Det vil si, hun tar seg av alle de døde kvinnene som ingen andre vil begrave, det vil si de «urene» kvinnene, som er drept i vanære og skam. Forbrytelsen kan være å forelske seg. Her er det snakk om kvinner som blir skutt, lemlestet, voldtatt …….overlatt til å dø for seg selv. Det er mange av dem…..

Mormor er dypt troende muslim. Hun er omsorgsfull, kjærlig og varm,  lager nydelig mat og har åpent hus for venner og kjente. Morfar Darwesh er helt uenig i synet på islam som mange i byen har, og hvordan dette påvirker livet til folk rundt dem. I boka blir han stemmen som taler i mot uvitenhet, vold og kvinneforakt.

Mens jeg leser skriker det inni meg. Hvor er menneskeverdet, kjærligheten, omsorgen og forståelsen hos mange av menneskene i historien?

Romanen skapte store bølger da den kom ut i Danmark rett før jul 2017, og dansk-kurdiske Sara Omar måtte settes under politibeskyttelse. Historien er ifølge henne delvis selvopplevd og hun risikerer livet når hun skriver om dette.

Dette er et sterkt vitnesbyrd om kvinneforakten som hersker i visse muslimske kulturer. Jeg kjenner historien i magen, ja i hele kroppen. Flere ganger måtte jeg ta en pause i å lese, fordi jeg ikke klarte å ta mer innover meg. Det er sjokkerende at slike ting fortsatt skjer rundt omkring i verden. Sara Omar er en brennaktuell stemme i dagens samfunn.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags