Bibliotekaren anbefaler: Nifs vuggesang

ANBEFALES: «Vuggesang» er en sidevender som sitter.

ANBEFALES: «Vuggesang» er en sidevender som sitter. Foto:

Av
DEL

Bibliotekaren anbefalerLeila Slimanis 202 sider lange «Vuggesang» er skrevet med driv fra første side. Boka er en psykologisk thriller der vi går rett inn i hendelsen som hele fortellingen hviler på; en dagmamma dreper sine to dagbarn. Men hvorfor?

Handlingen er lagt til dagens Paris. Myriam og Paul Masse trenger en dagmamma for å leve det livet de hadde sett for seg at de skulle leve. Myriam er advokat, mens Paul produserer musikk. Fra dagen da dagmammaen Louise trer inn i familien ser alt ut til å bli perfekt. Louise tryller fram et hjem med gode middager, gnistrende rene vinduer og velstelte barn. Foreldrene føler seg heldige, og barna elsker tilsynelatende sin dagmamma. For Louise leker og forteller eventyr, men hun kontrollerer også leken, erfarer vi som lesere.

Alt det Louise ikke har av materielle goder og kjærlighet forsøker hun å gjenskape i hjemmet til sin arbeidsgiver. Det gjør hun så godt at hun virker uunnværlig for foreldrene, mens vi som lesere opplever et stigende ubehag blandet med sympati for et menneske som ser ut til å være helt alene i verden.

I innledningen til boka har Slimani sitert fra Dostojevskis «Forbrytelse og straff»: «Forstår De, min ærede herre, hva det vil si når man ikke lenger har noe sted å gå? Han kom brått til å tenke på Marmeladovs spørsmål fra i går. For ethvert menneske må i det minste ha et sted å gå».

Louise har hele sitt liv har vært prisgitt andres vilje; ektemann, datter, huseiere og arbeidsgivere. Hun har taklet dette ved å skape seg en illusjon om en framtid med hver familie hun har passet barn for. Da hun innser at hun ikke makter å holde eventyret vedlike, rakner det rett og slett.

Hovedpersonen Eddy Bellegueule i Edouard Louis’ roman kan reise fra hvit fransk fattigdom fordi han tar utdanning. For Louise som er fastlåst i sin situasjon, er løpet kjørt. Hun har ingen steder «å gå».

Om vi tror på denne konstruksjonen er opp til leseren, jeg lot meg rive med. Romanen er oversatt av Thomas Lundbo. Forfatteren Leila Slimani fikk «Goncourt-prisen» for «Vuggesang» i 2016.

Siv Ellefsrud, sekretær, Gran bibliotek

Siv Ellefsrud, sekretær, Gran bibliotek Foto:

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags