– Virkeligheten skildres på en brutal, men varm måte

«Finland 1918»: Skrevet av Morten Jentoft.

«Finland 1918»: Skrevet av Morten Jentoft. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Bibliotekar Jan Erik Sandhals, ved Gran bibliotek, anbefaler å lese finsk familiesaga «Finland 1918».

DEL

Bibliotekaren anbefalerI Morten Jentofts bok «Finland 1918» utgitt i år, skildres borgerkrigen i vårt naboland for 100 år siden, sett blant annet fra norske legeteam som var med.

Siterer Linna

Jentoft siterer flere steder fra Väinö Linnas roman «Opprør». Og Linnas tre romaner om husmannsfamilien Koskela fortjener å trekkes fram.

«Høyt mot nord», første boken om slekten Koskela tar til på slutten av 1800-tallet i bygda Pentinkulma. Husmannen Jussi og kona Alma får bygsla jord fra prestegården og setter hus på plassen Koskela. Jussi sliter seg fordervet med å dyrke opp myra, i tillegg til plikter som dagsverk og hjelpedager på prestegården. Senere tar prestegården tilbake noe av jorda som Jussi dyrket opp. Eldstesønn Akseli opplever urettferdigheten, og blir etter hvert aktiv i arbeiderforeningen.

Mange liv tapt i fangeleirer

I «Opprør» deltar Akseli sammen med søsknene Aleksi og AKU i borgerkrigen på de rødes side. De hvite vinner til slutt og Akseli havner i fangeleir, noe han så vidt overlever. Mange av de røde blir henrettet etterpå, også kvinner.

Ifølge Jentoft mistet flere livet i fangeleirene etter krigen enn i selve kamphandlingene.

Siste bok «Sønner av et folk» går fram til 1947. Igjen må Koskela-familien ut i strid, denne gang Akselis sønner Vilho, Eero og Voitto i vinterkrigen og senere fortsettelseskrigen mot Sovjetunionen.

Enorme klasseforskjeller

Linnas rike persongalleri omhandler flere familier i bygda. En blir godt kjent med ikke bare Koskela-slekten med også de nærmeste familiene omkring. De laveste på rangstigen som husmenn og arbeidere blir meget realistisk framstilt.

Ifølge Jentoft var klasseforskjellene enorme på landsbygda mellom selvstendige bønder og de som var husmenn, og det viser Linna godt. Eksempelvis husbonden Tøyrys dramatiske utkastelse av familien Laurila, noe som også får følger senere.

Virkeligheten skildres på en brutal, men varm måte. Det er mye direkte tale med upolert språkbruk, men også en god del humor innbakt. Nordisk råds litteraturpris ble tildelt Linna for dette mektige romanverket. Gran bibliotek har godt leste bøker av hele serien i hyllene.

Linnas kanskje mest kjente roman «Ukjent soldat» fra 1954 ble utgitt før trilogien. Den omhandler også fortsettelseskrigen hvor Akselis sønn Vilho (eller Tausevilli som han blir kalt) introduseres. En ny filmatisert versjon av denne kom for øvrig i år.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags