Vid sikt og rene linjer i Panoramavegen

FUNKIS MED SALTAK: Henning Aschim Wien og Inge Alexander Gjestvang foran huset i Panoramavegen. Begge kortveggene har grå betongplater som bryter med det impregnerte panelet fra Alvdal. Spillet i treverket og fargen passer med skogen rundt, synes de.

FUNKIS MED SALTAK: Henning Aschim Wien og Inge Alexander Gjestvang foran huset i Panoramavegen. Begge kortveggene har grå betongplater som bryter med det impregnerte panelet fra Alvdal. Spillet i treverket og fargen passer med skogen rundt, synes de.

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

I egentegnet hus, med panoramautsikt over Randsfjorden, har Henning Aschim Wien og Inge Alexander Gjestvang fått sitt drømmehjem på Bleiken.

DEL

Tema Hus og HjemBLEIKEN: Henning Aschim Wien var ferdig utdannet arkitekt i 2011, og huset han og ektemannen Inge Alexander Gjestvang har flyttet inn i på Bleiken, var det første huset han tegnet, forteller han. De bodde i Levanger, og hadde lenge planer om å flytte til Hadeland. Wien er vokst opp på Hadeland og Gjestvang er fra Toten.
– Vi ville ha utsikten, se vann, og ha naturen tett innpå oss, forteller de. Tomta i Panoramavegen på Bleiken innfridde ønskene.
– Jeg hadde et konsept i hodet mitt fra før, og så at det kunne passe her, sier Wien.

Ferdig i fjor sommer

I og med at de bodde i Levanger, har de ikke bygd huset selv.
– Vi var avhengige av en totalleverandør. Valget falt på byggmesterbedriften Rotstigen på Gjøvik, og vi er veldig fornøyde, sier ekteparet, som fulgte prosessen med flere turer over Dovre i løpet av byggeperioden. Spaden ble satt i jorda i november 2013, og 2. juli 2014 kunne de flytte inn.
Da hadde Gjestvang fått jobb som inspektør på Brandbu ungdomsskole, og Wien på arkitektkontoret tegn_3 i Oslo. Han pendler hver dag med Gjøvikbanen fra Bleiken stasjon, som er i akkurat passe gåavstand fra huset.
– Vi får satse på at stasjonen ikke blir lagt ned, sier han.

Funkis med saltak

– På en måte funkis, selv om det er saltak, sier Wien om huset. Ikke helt tradisjonelt saltak, heller; det er uten takutstikk.
– Jeg ville rendyrke saltaksformen, og få en ren form der taket ikke henger over veggen, sier Wien.
Huset ser større ut enn det egentlig er. Grunnflaten er på 90 kvadrat, og huset har to fulle etasjer med mulighet for loft­etasje. Garasjen står igjen. Den blir bygd på dugnad til våren.
Vi får være med på en liten omvisning, og starter i kjøkkenet/stua/allrommet i første etasje. Både Inge og Henning er glad i å lage mat, og her har de kombidampovn med touch-skjerm og innebygd kokebok, kjøkkenskap felt inn i veggen og innbygd kjøleskap, komfyr og fryser. De ville ha mest mulig kvadrat med benkeplass.

Plass til å si «ha det»

I trappeoppgangen sørger to høye, smale vinduer for fint lys inn både morgen og kveld, mens en svær Ikea-lampe lager mønster på veggene. I «oppstua» er det klart at vegnavnet ikke er overdrevet, og utsikten nytes også fine sommerkvelder på den store, overbygde verandaen. Når en åpner dørene på vidt gap, får en et ekstra rom ute.
Det er lite nips å se. De vil ha det lyst og reint, og heller ha møbler som blikkfang, og noen få utvalgte bilder. Men hornet på veggen er det funnet plass til – et reinsdyrhorn malt i svart høyglans, og med påsatte lys.
Vi blir stående i den romslige gangen, som også er et bruksrom, og avslutte samtalen.
– Familien har en tendens til å stå lenge i gangen før de går ut døra. Her er det plass til å si ha det, fastslår Wien.

Artikkeltags