JAREN: Bratlie påpekte at når vegen i Lunner er bygget, utgjør den kun en liten del av totalprosjektet. Mellom Roa og kommunegrensa til Gran er det planlagt 4,2 kilometer ny riksveg. Nord for grensa blir det enten 12,7 eller 16,5 kilometer nyveg (avhengig av om Jaren-Amundrud bygges ut).

– Med kun én bom vil denne betale for hele vegstrekningen. Dermed blir det i Gran kun folk som må sørover som betaler, mens resten av de i Gran kjører gjennom hele kommunen og helt til Gjøvik uten å betale fem flate øre. Men folk fra Lunner som skal til Gran må betale. Det synes jeg er urimelig, sa Bratlie.

Han foreslo et bomsnitt ved Skjervumsmoen, nord for tunnelen.

– Hvis Gran bygdeliste ikke ønsker å bygge ut Jaren-Amundrud, blir det likevel to bomsnitt på strekningen. Hvis det blir ja til Jaren-Amundrud, blir innkrevingen fordelt på tre bommer. Med lavere takst på hvert av stedene, sa Sp-politikeren fra Lunner.

– Åpenbart at taksten blir lavere

Torsdag kveld var politikere fra Gran og Lunner samlet til utvidet formannskapsmøte. Andre halvdel dreide seg om bompenger.

LES OGSÅ: Her kan du lese gjennom direkterapportering fra fellesmøte mellom Gran og Lunner

Som ventet tok det ikke lang tid før de frammøtte fra Statens vegvesen, Anne Brit Moen og Sigrid Skjølås, ble pepret med spørsmål om fortid, nåtid og framtid.

Flere økonomisk kompetente politikere ville vite hvorfor det brukes såpass høy lånerente som 5,5 prosent (første ti år) og 6,5 prosent (neste fem år) for å beregne hvor mye det vil koste per bompassering.

– Med det nivået det er mulig å få et fastrentelån på i dag, er det åpenbart at det ikke vil bli 5,5 prosent de neste ti årene. Enten omtrent halveres innkrevingstiden, eller så blir taksten betydelig lavere, spådde Bjørn Haugen Morstad (Lunner Høyre).

– Disse fullstendig gale tallene skal altså være grunnlaget for våre beslutninger, sa Morten Hagen (GBL).

 

– At vi i det hele tatt diskuterer en bom nummer to sør for Lygna henger sammen med at vi er redde for at taksten blir veldig høy på kommunegrensa, sa Gunnar Schulz (Gran FrP).

Skjølås, som jobber med bompengesaken som forhåpentligvis snart er klar for lokale vedtak, forklarte at rentenivået eventuelt må tas opp med Oppland fylkeskommune som er garantist for bompengeselskapets låneopptak.

– Det handler om å lage et robust regnestykke som tåler renteøkning. Men så lenge de ikke er her, kan jeg ikke si annet enn at vi tar med synspunktene deres videre, sa Vegvesenets utsendte.

Hvorfor kan ikke bommen plasseres et annet sted?

Det kom som ventet også spørsmål fra de folkevalgte vedrørende utbygging av Jaren-Amundrud. Særlig fra granasokningene.

– Hvis det er lokal enighet, er det mulig å slippe denne totalt unødvendige utbyggingen og heller sette bom nummer to en annen plass?, spurte Øyvind Kvernvold Myhre (GBL) som varslet en storm fra store deler av Grans befolkning dersom det gås videre med Jaren-Amundrud.

– Dette er ikke noe påfunn for å bedre trafikksikkerheten, men for å få opp én bom til, sa han.

Det var ikke bare Gran bygdeliste som tok en kikk i bakspeilet i diskusjonen om hva som skjedde da Jaren-Amundrud ble en del av riksvegprosjektet.

– Det kom bardust på oss også at svaret på spørsmålet om muligheten for to bommer plutselig var utbyggingen av Jaren-Amundrud. Hvorfor er denne utbyggingen en forutsetning for to bomsnitt?, ville Lars Erik Flatø (Gran Ap) vite.

Anne Brit Moen, Vegvesenets prosjektleder på Hadeland, forklarte at det finnes flere argumenter enn bare å få på plass en ny bom.

– Jaren-Amundrud er bare ni meter bred, og vegen har høyere standard både før og etter. Dette standardspranget er trafikkmessig farlig, sa hun.

Moens forklarte videre at det tidligere ble foreslått å sette opp bom på vegdelen «Lygna sør» (de 3,4 kilometerne nord for Amundrud som åpnet i 2014).

– Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet mente at dette prosjektet var for lite til at det kunne etableres bom, sa hun.

– I verste fall blir det veldig dyrt

Men hva kan skje framover? Er det realistisk å komme til enighet, slik at de to kommunene kan fatte likelydende vedtak i bompengesaken? I så fall må det jobbes hardt de neste ukene og månedene.

Varaordfører Bratlie hadde i sin ovennevnte tirade kalt høy bomtakst på kommunegrensa et overgrep mot folk som vil til Gran for å handle.

Det syntes Mari Svenbalrud (Lunner SV) kanskje var å ta litt hardt i.

– Men det er også slik at vi har mange interkommunale samarbeid, der Gran er vertskommune. Dermed må folk fra Lunner både kjøre lenger og betale bompenger for å kunne få kommunale tjenester. Alle forslag som bidrar til lavere takst på kommunegrensa tas imot med takk, sa hun.

– Men det er ikke mye prisen går ned på delet, til tross for denne utbyggingen vi nå har fått tredd nedover hodet vårt, sa Willy Westhagen.

– Det handler vel mer om hvor mye prisen ikke går opp. Med én bom, uten utbygging av Jaren-Amundrud, har vi tidligere fått forespeilet 75 kroner per passering, minnet Lunners ordfører Harald Tyrdal (Ap) om.

– Jeg er helt overbevist om at med litt politisk kløkt, så klarer vi å få den nye bommen plassert på den ene eller andre siden av tunnelen. Da unngår vi utbygging av Jaren-Amundrud, så får vi heller diskutere fordelingen på disse to bommene, mente Øyvind Kvernvold Myhre (GBL).

– Jeg tror vi bare må få saken til behandling. Den må først til Gran om vi skal ha håp om like vedtak i begge kommuner. I verste fall betyr det at det blir veldig dyrt for folk i Lunner å kjøre til Gran. Men på den positive siden vil det stimulere mer næringsutvikling i Lunner, sa Ulf Rogneby (Lunner Venstre).

- Vi vil at folk i Lunner skal handle i Gran, forsikret Willy Westhagen, og fikk med det siste ord i debatten.

Alltid oppdatert!

Få varsler om siste nytt – direkte på mobilen! Last ned appen hadeland.no!

App for Android finner du her.

App for iPhone/Apple finner du her.

Gi tillatelse til at appen sender deg varslinger. Da får du de viktigste nyhetene så fort de er klare!