Gå til sidens hovedinnhold

Brandbukampen og Røykenvika

Ditt Hadeland

På bildet er Brandbukampen det sentrale fokuseringspunktet som ruver over landskapet rundt. Oppover mot toppen ser en høstlige jorder og mange garder, dei fleste ved navn Egge. Navnet kommer frå egg, som i knivsegg, jordryggen er skiferrik og godt egne tel jordbruk.

Den høge skauåsen, som vart kalt Brændberjet før i tida, er 522 m.o.h., og er en rest etter en vulkan frå Permtida..

Flere stier viser deg vægen tel topps om du skulle ville ta deg en tur. Nå på høsten går je den raskeste som er frå Egge forbi Eggehaugen. Der er det krakker for en hvil og tel og med en utedo om non skulle trenge den.

Ei spesiell rute er å gå nordover frå Egge mot Bleiken. Da passerer du et sjarmerende småbruk og ei hytte du bare stoppe og beskue. En Oslokar eier den, og han har pynte plassen med trøll, nisser, gipsfigurer og mye ana rart.

Etter en behagelig spasertur komme du tel Skihytta som telbyr to forskjellige blåmerke stier oppover. Den eine er jøtt bratt, og det er mange år sea je stavre meg opp den. Den andre tar deg forbi rester ta et skihopp og videre gjennom koselig furuskau på mjuke måsåstier før du kommer tel en virkelig bratt og laaang bakke.

Da je var lærer på U-skolen, var je ansvarlig for ei klasse på tur tel sjølve toppen. 25 viltre ungdommer gikk raskt oppoverbakke i strålende solskinn, og vi ankom den gamle vulkan' blide og fornøgde. Mens vi åt nista vår fortælte je litt vulkanhistorie og pekte på dei to andre gamle vulkana, Buhammar'n og Sølvsberjet som vi kunne skimte langt borte.

Vi forfløtte oss ner tel utsiktspunket, og der fekk vi se at tung, grå tåke kom sigenes oppover og nærme seg. Je sendte alle nerattover gutua og forklarte at dom skulle ta tel venstre på stien tel Egge. Ungdomma rasa av garde, men han Ove ville ikke gå i hoppes med dom. Han var litt spesiell han Ove, sjenert og forsagt, men blid og omgjengelig.

Vi to rusle rolig nerover gjennom tåka, såg nesten ingenting frammafor oss, men tok tel venstre der vi trudde stien var. Etter non få skrett var vi i en stupbratt skråning med tett orre og hasselskau og måtte sætta oss på baken og gli nerover. Etter den prøvelsen kom vi tel et tett klongkjerr som rispe og klore og ikke var lett å komma igjennom, men vi stavre oss videre over ei steinrøys. Der kom han Ove atti en stor stein, datt og slo albogan sin.

– Nå må vi da snart vara ved Egge, tenkte je.

Plutselig var vi på en hælmstubbåker uten flere hindringer! Tåka var ikke så tett lenger, og en rau låve og en hvit gardsbygning viste seg. Da kjinte je meg att! Vi var ved Råssum, og der var gutua som ville ta oss oppattover tel Eggelinna. Vi traske i væg, sving, rundt sving og kom fram tel Egge Musikk. Da var både'n Ove og je så utmatte at vi spørte en gammal Eggekar om han ville kjøre oss neratt tel Skolen.

Vi vart virkelig erte da vi kom inn på skoleplassen med bil og måtte forklare at vi hadde gått oss bort på Brandbukampen!

På bildet je tok er flere historiske bygninger synlige, og den mest interessante syns je er Loc Stallen.

Je var der en gong i sommar i hoppes med to kusiner frå Oslo. Omtrent slik foregikk det besøket.

Så er den berømte restauranten der, og vi beundrer blomsterprakta ved inngangen. Hu Benedikte prinsessedatter, har sannelig god blomstersmak i tellegg tel god interiørsmak.

Vi får et stort bord, og eksotisk utseende servitør tar bestillingene. Ei gammaldags mugge med kaldt Hadelandsvatn kommer omgående. Vi ser oss rundt og beundrer åssen vegga er dekorert med engelsk porselen og ana vakkert dekketøy.

Om ei stynd kommer servitøren med tre store fine tallerker, Chevre Bruchetta, ost, frukt og rare uvanlige salater. Vi eter sakte og «dannet», omgivelsa krever nok litt ærefrykt av oss gamle damer.

Plutselig forandrer Gro og Livs ansiktsuttrykk seg, dom ser rart på en an og på meg og visker:

– Dronninga er her! Je sitter med ryggen tel, har så lyst tel å snu meg, men oppfører meg pent og later som ingen ting. Je har jo litt dannelse, sjøl om je er hadelending! Hennes Majestet sitter i hoppes med flere damer, venner kanskje? Er dom fint kledd, spør je? Har vanlige sommarsklæer og langbukser er svaret.

Endelig er måltidet over, regninga betalt ta a Liv, og vi reiser oss og går sakte forbi bordet der a Sonja sitter som ei vanlig dame i hoppes med flere andre damer. Je prøver å la vara å stirre, men får et glimt ta flere eldre kvinner som ser ut som om dom koser seg. Ved inngangen sitter en alvorlig kar i en slags uniform, og to flotte svarte blanke biler er parkert like utafor.

Je lurer på å den vennegruppa prater om? I hvert fall ikke politikk, dronninga har jo ikke en gong stemmerett. Ikke religion heller. Prater dom om unger og barnebarn? Vanskelige temaer det når alle veit om a Märtha Louise, engletroende og Sjamanelsker. Blir kanskje han Ari Behn nevnt? Han var jo nær kongen og dronninga i mange år. Får tru hu Sonja har god kontakt med barnebarna sine da. Venna nevnte vel sjukdommen hennes Mette Marit og spørte åssen det står tel med henne og dei andre på Skaugum. Prate dom om det fine interiøret i stallen, eller om kunstutstillinger dom hadde besøkt? Kænskje dom hadde vøri innom Glasslåven på Granavolden på tur'n tel Røykenvika og beundre glasskunsten henne Ulla-Mari Brantenberg.

Prinsessedattera viste seg ikke, ikke samboar'n hennes heller. Men je syns det er hyggelig at kreative, elskverdige Benedikte har sli seg i hoppes med 'n Åge, en traust og kjekk Hadelandsbonde.

Kommentarer til denne saken