Gå til sidens hovedinnhold

Covid-19: «Uendelig år av ensomhet»

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Først stor takk til Charlotte Edvardsen Hagen, som raust byr på seg selv og sine erfaringer under koronakrisen. Allerede her stokker det seg til for meg: ER det korona med C eller K? Jeg kunne google det, men avstår. Det gjenspeiler for meg hvor også forvirrende dette ekstra lange året har vært, med nasjonale og regionale tiltak som skifter.

Det er mange som sliter nå. Både økonomisk og psykisk. Det blir den onde «spiralen» nedover: Dårlig økonomi, depresjon/apati, dårlig helse og i verste fall: Rusproblemer som utvikler seg, forverres eller nyktre som «sprekker».

Les også

Det er nok mange som har det tøft nå!

Tall fra IPSOS vise at mange sliter med dårlig helse grunnet hjemmekontor. Og FHI sier på sikt blir helsekonsekvensene enorme! Men hvorfor være så negativ? Utenfor mitt vindu, nede på gaten jogger den ene etter den andre som aldri før! Polet ligger også der: Køen er lang som aldri før! Gå en tur! Jogg! Avslutt med et velfortjent besøk på polet. Hvis du har råd. Jeg kjenner meg selv på andre. Som aktiv, daglig mosjonssvømmer. Nå har jeg ikke svømmetrent på over ett år. Legeattest? Ja vel. Men det blir ikke det samme. Hva med det sosiale og praten i badstua etterpå?

Jeg tenker på en foreleser ved UiO. Han sa:» De som noterer mest, er de som trenger det minst. Sukk! Det sukket kom fra hjertet! Overført: De gode råd i denne krisetiden når ikke de som trenger dem mest.

Det står en slags nimbus over tv-programmer som «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu ...». Å få besøk av postmann og en prat hver 14. dag. Eller en gang i måneden. Dette er Nordmanns vis. Liksom.

Det er nå så ymse det. Ifølge spesialistpsykolog Christian Schlütter er det ytterst få som kan leve og bo alene slik. Ytterst få mennesker av befolkningen. Psykolog Peder Kjøs skriver også om dette. Vi er flokkdyr som trenger kontakt med andre mennesker. Ikke minst fysisk. Det er også påvist av mangel på daglig fysisk kontakt kan forsterke depresjon.

Ja, mange har fått «temmelig mye juling» nå. Å ramse opp i fleng er ikke oppbyggelig, men det mest graverende bør nevnes: Tiltak og stiftelser som Fontenehuset har måttet holde stengt. NAV har måttet begrense sine tilbud. Helsetilbud har måttet holde stengt. Besøksforbud på sykehus. Fødsler uten partner/ ledsager. Ja, å rangere dette blir nesten umulig.

Det ble lovet av Bent Høie at ingen skulle måtte lide psykisk overlast ifb. koronakrisen. Mon det? Var det 10, 20 eller 30 millioner det ble bevilget? Lommerusk! Hvor endte nå de pengene hen? Det kjøpt inn noe alkoholfri gløgg i Oslo til Jul. For å samle folk (Forskriftsmessig. Obs. obs.)

«Intet er som aa bli pustet paa av det virkelige liv(!)» sitat Knut Hamsun. Vi HAR vært flinke som nasjon og bør virkelig klappe oss selv på skulderen.

For å bruke en liknelse: De som løper maraton kan oppleve noe som kalles «second wind». Da du har presset deg nesten helt ut og vil legge deg ned, kommer en eufori og beina løper sitt eget løp! Sånn føles det nå.

Det kommer til å bli bra!

Kommentarer til denne saken