Tanya Garmash Dahl (38) har vært bekymret for familien i Ukraina lenge. Nå slipper hun å bekymre seg for moren, søsteren og nevøen lenger, for nå er de heldigvis i trygghet på Harestua, der hun bor.

På flukten fra Ukraina ble det også med to katter. Først var de på et kattemottak i regi av Mattilsynet på Moreppen. Her ble kattene dårlige og utilpasse, og Tanya fikk flyttet dem over til Skyggen Hundespa og trening på Gran, som også driver kattepensjonat.

Det er Tanya, moren Tamara Garmash (61) og søsteren Nataliia Harmash (40) veldig glade for. Kattene har hatt stor framgang etter at de kom dit.

– Dette er et veldig bra sted, og jeg er glad for at kattene kom hit. Her får de fin oppfølging, de har god plass og får mye kos. Dessuten får vi lov å komme hit og kose med dem når vi vil, sier Tamara.

Hun snakker ikke mye engelsk, så Tanya er med som tolk.

Tanya (39) samler inn klær og utstyr til flyktningene i Ukraina: – Det føles godt å se så mye solidaritet og medmenneskelighet


Søster og nevø kom først

Det var Tanyas søster Nataliia, og nevøen Dmytro, som kom først til Norge. På den tiden hun flyktet, var alle tog overfylte, og hun fikk ikke med seg noen kjæledyr. Hennes to katter måtte bli igjen. Nataliia kom til søsteren 12. mars, etter en lang reise. Det var først 15 timer med tog til Warszawa. Deretter tok hun fly til Norge.

– Jeg savnet kattene mine. Det er som barna mine, forteller Nataliia, som kom til Norge med sønnen Dmytro (16).

Moren Tamara ønsket i det lengste å bli hjemme. Hun bor på landsbygda noen mil utenfor hovedstaden Kiev. Da nabobyen ble bombet, forsto hun at det ikke var trygt å bli boende.

– Jeg fikk med meg to katter. Den ene er min og den andre tilhører min datter. De ble satt i karantene hos Mattilsynet først, men der hadde de det ikke bra. De ble syke og urolige. Jeg er glad for at de ble flyttet over hit. Nå har de blitt mye bedre, og vi får lov å komme hit for å kose med dem, sier moren, via sin datter Tanya.

– Ikke trygt i hjemlandet

Tamara kom til Norge 3. april. Hun hadde først 12 timer med tog til en by som heter Ivano-Frankivsk, som ligger mot grensen til Polen. Der ble hun ett par dager for at kattene skulle roe seg ned etter den lange turen. Deretter reiste hun videre med buss til Warszawa.

– Jeg dro dit med fly og møtte henne, og sammen dro vi tilbake til Norge. Jeg er utrolig glad for å ha fått dem i sikkerhet her i Norge. Det er ikke trygt i hjemlandet vårt nå, sier Tanya.

Familien er rystet over det som skjer i Ukraina. De har sett på Russland som storebror, og så skjer dette.

– Det er helt forferdelig og et stort sjokk for oss at de kan gjøre noe slikt mot vårt folk. Ingen hadde trodd at dette kunne skje, sier Tanya.

Moren Tamara lever i håpet om at krigen snart er over, slik at hun kan dra hjem. Før hun dro til Norge måtte hun avlive noen dyr som begynte å bli gamle, men hun har fortsatt flere dyr i Ukraina. Blant annet katter, hunder, noen geiter og en papegøye.

– Hun har en arbeider som jobber på gården. Han tar seg av dyrene. Hvis krigen ikke stopper snart, planlegger hun å reise hjem en tur i juli for å sjekke hvordan dyrene har det. Hun vurderer å gi bort flere av dyrene og ta med seg enda en katt til Norge, forteller Tanya.

Vil lære seg norsk

Hun forteller at søsteren kanskje er litt mer realistisk.

– Hun har innsett at det kan ta lang tid før det er trygt å reise hjem. Hun ønsker å lære seg norsk og planlegger også studier i Norge på sikt, forteller Tanya.

Ann-Karin Skyggen Lystad, som driver kattepensjonatet på Gran, er glad for at hun kan hjelpe. Hun får støtte fra Mattilsynet, og hadde åtte katter boende hos seg da Hadeland var innom. Alle åtte har kommet med flyktninger fra Ukraina.

– Jeg hadde to til, her, men de har sjekket ut og er friskmeldte. Nå skal fire av de åtte kattene også videre snart, men disse kattene må bli litt til, før alt er i orden. Kjæledyrene betyr mye for folk, og jeg forstår godt at de ønsker å få dem med seg til Norge, sier hun.