Da julebukka fikk se «Den Sorte Dame»

Da julebukka fikk se «Den Sorte Dame»

Da julebukka fikk se «Den Sorte Dame» Foto:

Av
DEL

Ditt Hadeland Det var 2. juledag et år under krigen. I alle hem i Mjønvald der det var unger var det julebukkforberedelser. Ved kjøkkenbordet på småbruket satt tvillinga Mina og Lina og tegne julebukkmasker. – Jeg skar vara hulder, sa a Mina og fargela pappmaska med raue kjaka'r og rau trut.

– Je skar vara kokke, sa a Lina, for hu hadde fått et stort hvitt forkle og ei høg kokkelue ta mor si. Forkle var så stort at a kunne ha det utapå dei andre klæ'a. Jinten sætte strikker på sida ta masken og klypte høl tel auer og nåsan så dom kunne puste da dom brukte dom.

A Mina hadde fønni fram en lang stakk, en diger genser og et skaut som mor hennes sa at a måtte vara forsiktig med, for det var så fint og dyrt. Hu hadde fått to fletter ta mor si som hu hadde spara på sea a klypte håret og tok permanent. Mor hennes hjerte a med å sy fletten fast tel skauet sånn at dom låg utover akslen hennes.

– Men je må ha rompe, sa a Mina. Da far hennes hørte det, gikk han neri stallen og klypte no ragg ta fjordingen. Han laga ei rompe som 'n knytte fast på et tau, og a Mina feste det rundt livet under stakken. Rompa syntes nerafor og sopte etter a når a gikk.

Bror doms, han Hans, sa at han ikke ville ha ansvar for systren sine da dom skulle gå julebukk om kvæld'n. – Je har hørt at det er et spøkelse i Mjønvald, sa han, - det er svartkledd og minst to meter høgt. Flere på Jaren har sett det, og dom kaller det: Den Sorte Dame! Far hass sa at det bare var no stort tull; det fins ikke spøkelser, meinte han.

Han Hans kledde på seg en svart dress etter bæstefar sin som hadde høngi på loftet i mange år; en svart diger hatt hadde'n og fått takk i. Den drog'n ner over panna, og så tok 'n skjerfet over munn' sånn at ingen kunne kjinne'n. Dressen var så stor at 'n måtte knytte et tau rundt livet for å hølde buksa på plass, og jakka rakk helt ner tel knea hass. – Du ser ut som Styggen sjøl du nå, sa mor hass.

– Var nå forsiktig så du slepper å se navnebror din når du går forbi Præstkvennslåven. Du veit vel at jæval liker å sitta der og gnukke på fela si på denna tida ta året.

Det var mange unger ute gikk i Mjønvald den kvæld'. Ikke no lys var å se frå glasa for det var blendingspåbud, men nymån'n sto og gliste over Rånåsen og lyste opp hele Viggadal`n. Unga lo og tøyse med en an da dom rusle bortover Ålsvægen. Dom banke på og fekk komma inn både i Rogne, i Røisli, og i Vinger. Dom måtte synge en julesang før dom fekk smaka på kaker og andre godterier.

Da dom skulle forbi Præstkvennslåven, gikk'n Hans fremst, og alle dei andre julebukka snudde på hue for å vara sikre på at dom skulle sleppe å se'n Gamle Erik som alle i bygda hadde hørt høldt tel der i jula.

– Der er jæval, skreik'n Hans for å skræme dei andre unga. Da dom hørte det, vart dom så nysgjerrige at dom snudde på hue, og alle fekk se en mørk, rar skygge langt innunder låven. Dom var sikre på at det virkelig var Styggen Sjøl. Alle julebukka skreik høgt, og så flaug dom så fort dom kunne over Præstkvennsbrua og oppover Røysumslinna. Dom gikk innom på Adalhol, sang Glade Jul og fekk bevertning ta a Mammen. Dom takke pent for den, og så skyndte dom seg videre forbi Fagerlundskolen og oppover mot Thuleskauen som sto mørk og dyster på høgersida. Der traff dom på tre små, gråkledde skikkelser som mumle at dom var nisser.

Det vart no godt og få både i Seiersten og hos Eggumen, og på Hvamstad kom'n Ola ut på tunet og fortælte at han hadde vøri en tur på Jaren, og der hadde han sett Den Sorte Dame. - Di får passe dere når di kommer ner att i dal'n, sa han og gikk inn etter ei stor kørj med epler og småkaker tel dom.

Julebukka koste seg med alt det gode dom hadde fått, og så flaug dom bort tel Brattstien som var så isete og glatt at alle sætte seg på baken og sklei rett ner tel Jarenvatnet. Da dom var ved Grautbrua, fekk dom se en uhorvelig høg skikkelse som sto og kava og veive med ei svart kappe rundt seg.

Unga vart så redde, og dei minste begynte å bælja. Alle sætte av garde og flaug så fort dom orke på kjerrevægen nordover langs Vigga.

Da dom kom hematt prate dom i munn på en an og fortælte om alt det morosamme og skræmenes dom hadde opplevd. – Åkke trur du Den Sorte Dama er a far? spørte'n Hans. Far hass lo litt, og så fortælte'n at det vart sagt at en vælkjint skøyteløper og en ta kamerata hass hadde gjort no sånt før en gong.

– Han er en ordentlig skøyerfant han Reidar, sa mor hass.

Send oss tekst og bilder «

Bidra til Ditt Hadeland! Vi oppfordrer deg til å fortelle om arrangement du har vært på.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken