Om å tegne svart

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevI disse dager går filmen Utøya 22. juli på kino, som viser en høyreekstrem terrorhandling. Rett etter terroraksjonen gikk hele nasjonen i rosetog og snakket om kjærlighet og rettferdighet som svar på terroristens handlinger. Siden den gangen har vi blant annet også sett nynazistene Nordisk Front marsjere i gatene på Lillehammer, heise flagg i Lysgårdsbakken og vært vitne til en nærmest aggressiv retorikk fra en av våre fremste folkevalgte når det gjelder innvandring og terror. Erik Poppe har uttalt at Norge trenger å minnes om hvordan høyreekstremisme ser ut. Han har rett.

Men hva er det som skaper så mørke sinn at massemord og terror kan forsvares, ja til og med rettferdiggjøres? Vi må forsøke å forstå mer av mekanismene som driver mennesker til slike handlinger, og hvorfor flere velger å støtte dem. Fellesnevneren for de som velger ekstreme miljøer er at de ofte kjenner på en form for utenforskap. De opplever ingen sosial tilhørighet i nærmiljøet, de opplever at de er utenfor, at de er uten verdi for samfunnet og at ingen bryr seg. Å oppleve seg betydningsløs det gjør noe med et menneske. Når ekstreme miljøer tilbyr fellesskap kan det derfor også være lett å velge dem. Derfor må vi klare å identifisere utenforskap, men viktigst av alt; forebygge det!

Forebygging av utenforskap handler om verdier. Å få en venn, komme med i gjengen allerede fra barneskolen, kan være med å forhindre et senere utenforskap og dermed gjøre risikoen mindre for at barn og unge skal ta feil valg inn i feil miljø for å kjenne seg betydningsfulle. Kommunenes viktigste oppgave i dag må være å drive et godt inkluderingsarbeid slik at barn og unge føler seg inkludert i samfunnet. Inkludering handler om å bli møtt som likeverdig, med respekt og anerkjennelse, og om å få ansvar og tillit.

I vår tid med fenomenets fake news og selektiv innhenting av fakta, er det spesielt viktig at vi blir utfordret til å se saker fra ulike perspektiver. Skolen skal, og må, være et sted der alle føler tilhørighet og der dialog og kritisk refleksjon er i sentrum. Når elever får mulighet til å diskutere og reflektere over ulike hendelser og verdier, vil det bidra til å sortere og nyansere informasjonen elevene får gjennom ulike medier. Menneskerettigheter, demokrati, respekt og likeverd må også være sentrale temaer for alle. Ikke bare i skolen, men når vi snakker med barn, arbeidskolleger og andre.

For mange, både barn, unge og voksne, er den politiske debatten om innvandring, asyl, radikalisering, terror og utenforskap førende for hvilket virkelighetsbilde som preger deres oppfatninger. Når hatpolitikken blir førende for enkelte politikere og budskapet sendes ut gjennom sosiale media blir også ekkokammeret større. Utenforskapet blir tydeligere, splitt og hersk fungerer, og de ekstreme miljøene får næring gjennom ensomme ungdom i søken på et fellesskap. For å få bukt med utenforskapet må det derfor også bli slutt på polariserende, stigmatiserende og hensynsløs språkbruk i debatten om innvandring og inkludering. Vi må ta kampen mot utenforskap gjennom å være rollemodeller for en raushet som viser at vi bryr oss om andre.

Vi må tørre å gjenkjenne høyreekstremismen, hatretorikken og hatpolitikken. Så skal vi heve stemmen og i fellesskap ta kampen for et varmt samfunn med raushet, toleranse, respekt og likeverd – for alle. Nettopp det kan være bidraget som gjør at vektskåla ikke tipper i radikaliseringens favør, og som kanskje kan bidra til å forhindre en ny høyreekstrem aksjon i Norge.

Fredlund Anne Lise

Fylkesutvalgsmedlem (SV)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags