Hvite menn som pusher 50

Anne-Marte Kolbjørnshus

Anne-Marte Kolbjørnshus

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Gjennom 10 år i opplandspolitikken er det noe som har slått meg gang på gang. Det er mange menn! Hvorfor er sannsynligheten for å være eneste dame på møtet så stor? Særlig når jeg er på møter om for eksempel industri, veg, idrett eller arbeidsplasser. Da kryr det av hvite menn som pusher 50.

Politikken er fortsatt ikke likestilt. På landsbasis ble det valgt 120 kvinnelige ordførere ved forrige kommune- og fylkesvalg. Dette utgjør 28 prosent av totalen. I Oppland er seks av 26 ordførere kvinner, det vil si 23 prosent. Pluss en mannlig fylkesordfører og en mannlig fylkesmann. Det er for skeivt. Her mener det jeg hviler et ansvar på oss alle. Vi må i større grad anerkjenne og støtte opp om dyktige kvinner.

Vi har heldigvis tidenes største kvinneandel i det nye Stortinget på 44 prosent. Allikevel ble det valgt et presidentskap med kun en kvinne, øvrige fem er menn. Ingen kan overbevise meg om at det er tilfeldig. Alt handler om strukturer og valg som gjøres av hver og en av oss. Mye handler om å være bevisst. Hvis vi ikke er det, så glir vi tilbake i gamle mønstre.

Likestilling er en kontinuerlig kamp. Opposisjonen på Stortinget tok grep etter valget og presset Høyre og Frp til å gjøre om kuttet i fedrekvota. Den er nå økt igjen til 14 uker. Ei forsterka fedrekvote gjør at flere fedre velger å bruke tid sammen med barnet sitt, og det styrker kvinner sin posisjon i arbeidslivet. Vi må komme opp med flere tiltak som fungerer.

Kontantstøtten er et bidrag til å holde kvinner utenfor arbeidslivet. Svært få fedre jobber på arbeidsplasser der deltid er vanlig, mens en stor andel mødre er ansatt i helsesektor, pleie og omsorg og serviceyrker, som har en utpreget kultur for deltid. Kontantstøtten har utviklet seg til å bli en ordning som i all hovedsak blir brukt av de med lavest inntekt og en veldig høy prosentandel av mottakerne er innvandrere. Minoritetsspråklige mødre som mangler nettverk og kontakt med det norske fellesskapet blir betalt for å være hjemme med barna. Disse pengene burde heller gå til norskopplæring, utbygging av barnehager, målretta tiltak for å få flere kvinner i heltidsstillinger og inn i utdanning. Dette er noen politiske veivalg som avgjør hvorvidt vi som land skal lykkes med likestilling.

Denne uka fremmet jeg et forslag til fylkestinget om at vi skal være bevisste på likestilling i egen organisasjon. På arrangementer i vår regi skal det være et mangfold blant innledere og vi skal etterstrebe god kjønnsbalanse. Det betyr noe hvem som får plass og får ordet.

Det er vårt felles ansvar at mangfoldet blir større der viktige avgjørelser fattes. Flere kvinner, flere yngre, flere eldre, og flere med minoritetsbakgrunn. Da er jeg overbevist om at det blir tatt smartere avgjørelser, som kommer flere av innbyggerne til gode.

Jeg startet dette innlegget med å sitere Karpe Diem. To menn. Kanskje skal vi alle være litt mer bevisste på at vi også trekker fram kvinnelige rollemodeller. Derfor avslutter jeg med Ingebjørg Bratland som synger «For du har både vett nok, mot nok og ro nok. Og du er både bra nok, sterk nok og god nok.» Husk det!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken