Biskop Solveig Fiske: Julens Gud

Biskop Solveig Fiske.

Biskop Solveig Fiske. Foto:

Av
DEL

KronikkVi hører stadig om den destruktive siden av tilværelsen med ondskap, vold, urettferdighet og død. Da er det ikke troen på en glansbildegud som kan bære og gi kraft.

Men det, kan julens Gud.

For noen år siden var jeg på Sicilia, og besøkte der den ortodokse kirken St. Martino i Siracusa. Kirka hadde en vakker bildevegg, en såkalt ikonostas, og en vennlig og imøtekommende prest. På veggene ellers hang noen enkle, men svært talende bilder som formidlet betydningen av å se, og huske det hellige i det alminnelige, det alminnelige livets hellighet, og de store fortellingenes hellighet som berører det alminnelige livet.

På et av bildene var Jesus-gutten ca. 10 år. Han var sammen med Josef og arbeidet med noen planker. Maria drev med noe forefallende håndarbeid. Bildet gjenfortalte glimt fra et alminnelig hverdagsliv og hadde samtidig noe ekstra som vi kjente berørte oss.

Kerstin Söderström er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Hun skrev for en tid tilbake i et fagblad for psykologer at - «Ethvert nyfødt barn bærer i seg uante muligheter, og blir seg selv i møtet med andre.»

Hun skriver om jul, og trekker fram Carolas julesang «Himlen i min famn». Söderström sier hun lytter, føler og sipper rørt når hun hører sangen.

Fortellingen åpner en dør til dype mammafølelser, helt vanlige følelser som henger sammen med hverdagslige erfaringer, som blir satt i et svimlende perspektiv.

Det er nært og stort, vakkert og meningsmettet. Det er både mors og barnepsykologens juleevangelium. Sangen handler om det hellige, men beskriver situasjoner og følelser som enhver nybakt mor vil kjenne igjen. Teksten plasserer Maria på jorden, en mor blant tusen mødre, og løfter alle nyfødte barn opp mot himmelen.

Jeg siterer fra sangen:

Är du en av tusen små, er du han dom väntat på?

Du mitt lilla barn, en ängel givit namn.

Är du jordens dolda skatt jag fått skydda här i natt?

Är det själva himlen som jag gungar i min famn?

Innimellom bringer livet hendelser som gjør at vi blir redde. Vi kjenner på den eksistensielle angsten, stinget av frykt, opplevelsen av ensomhet, sorg og livets sammensatte sider.

Gud kommer til jorden som et lite barn. Kanskje er det nettopp fordi Gud vet hva det er å være liten, at Gud også vet hva oppgjør med ødeleggelse er? Dette er noe vi trenger i vår verden i dag. Så mange er glemt. Så mange holdes nede. Så mange blir fratatt håp og verdighet.

Det at Gud er kommet til verden, gjør at vi kan stole på at Gud kjenner menneskenes liv og tar oppgjør med ondskapens mange ansikter.

Sammen med andre folk på jorda kan vi høre juletonens klangbunn av eksistensiell ensomhet. Samtidig hører vi lindringen, og får glimt av noe som er stort, større enn oss selv.

Vi minnes på å gi hverandre handa, uttrykke vilje, og ønske om å bygge felles fremtid. Felles fremtid, i et grensesprengende fellesskap med rettferdighet lokalt, og globalt.

Velsignet julehøytid ønskes dere alle!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags