Pris pr. flom: 1 milliard – hva har vi lært?

TORSDAG: Bilde tatt med drone over Brandbu sentrum torsdag kveld. Her sett sørover. Coop, brannstasjonen og legesenteret er med i bildet.

TORSDAG: Bilde tatt med drone over Brandbu sentrum torsdag kveld. Her sett sørover. Coop, brannstasjonen og legesenteret er med i bildet. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerSannsynligheten for storflom er større enn normalt i år. Vi har en 1995-lignende situasjon. Da fikk vi en av de største flommene i dette århundret. Klimaet er i endring. Prognosene tilsier mer vann og mer voldsomt vær og nedbør. Det er derfor viktig å forebygge slik at konsekvensene av mer hyppige storflommer og intenst nedbør reduseres.

Storflommer er kostbart. Det er vanskelig å summere kostnadene nøyaktig, men i Oppland kostet eksempelvis flommene i 2011 og 2013 ca. 1 milliard hver. De største kostnadsbærerne er Vegvesenet, Jernbaneverket, NVE, KMD og forsikringsselskapene. Det meste av pengene har gått til gjenoppretting; noe har også gått til å forebygge. Mange sidevassdrag har blitt steinsatt, kulverter har blitt oppdimensjonert og flomvoller har blitt forsterket. I tillegg har det blitt bygd flomdemping (bunnlastsperre) i Veikleåa ovenfor Kvam for å hindre gjentakelse av ødeleggelsene i 2011 og 2013.

Om det blir storflom i år er væravhengig: Sen og brå snøsmelting koblet med nedbør gir storflom, langsom smelting og lite nedbør gjør at vi trolig unngår en storflom i år.

Det offentlig har forberedet seg


Etter flommen i 2013 gjorde Fylkesmannen en grundig evaluering. Vi kom fram til at det var 27 forbedringspunkter både for oss selv, men også for sentral stat og øvrige statsetater. Mange av disse har blitt iverksatt, blant annet:

  • Nye planer er vedtatt: Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Oppland (godkjent av fylkestinget i desember 2017) og Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag (godkjent februar 2018) inneholder mye om flom.
  • Det øves mer: Det gjelder Fylkesmannen, fylkesberedskapsrådet og kommunene. Den beste måten å heve krisehåndteringsevnen er å øve.
  • Nytt lovverk: Naturskadeerstatningsloven, som trådte i kraft 1. januar 2017, skal gjøre det enklere å få erstatning etter naturskade.

Kommune og stat på samme lag


Kommunene er ryggraden i norsk beredskap og har et generelt ansvar for å ta vare på egen befolkning. Kommunene har også ansvar for risikovurderinger og å ha egen beredskapsplan. Kommunene følger nøye med på situasjonen, og skaffer seg oversikt over ressurser de kan trenge. Flere har gått til anskaffelse av sandsekker. Kommunene i Oppland, spesielt i Gudbrandsdalen, har god erfaring med flomhåndtering.

Fylkesmannen har ansvar for å samordne slik at felles ressurser brukes mest mulig effektivt. Gjennom fylkesberedskapsrådet at Fylkesmannen sørger for at alle har en felles situasjonsforståelse.

Vi har nylig hatt møter både med kommunene og med fylkesberedskapsrådet der en mulig storflom har vært tema. Fylkesmannen følger situasjonen tett og vi er fornøyd med hvordan kommunene og regionale etater med beredskapsansvar forbereder seg.  

Den enkeltes ansvar for beredskap


Den enkelte må også sikre seg selv og sin eiendom. Spesielt er det viktig å sørge for at vannet renner der det skal, og ikke tar nye veier. Dette gjøres ved å påse at stikkrenner er åpne og at bekkeløp ikke blokkeres av kvist og annet løsøre. Erfaring viser at flom og flomskred gjør at strøm, internett og telefon kan bli borte i kortere eller lengre perioder. Den enkelte bør derfor ha mat, vann, fyrstikker, batterier, osv. for noen dager. Dersom du trenger øyeblikkelig hjelp, kan 112 ringes uansett hvilken teleleverandør du har. Faller telenettet ned, finnes det kommunikasjonsmidler som nødnett og satellitt-telefoner i kommunehusene.

En flom er en flom er en flom?


Det er tre forskjellige typer flom, eller flomskred: 

  • Stor vannmengde i hovedvassdragene våre eller i Mjøsa. Dette kjennetegnes ved at vannet stiger jevnt og trutt, og vi har god tid til eventuelle tiltak.  
  • Overvann. Vi har allerede hatt to tilfeller av overvann i fylket; i Gran og i Nord Fron. I løpet av de neste 14 dagene kan vi se flere tilfeller av dette.
  • Flomskred og flom i sidevassdrag. Oppstår gjerne når sidevassdrag får ekstremt stor vannføring og i tillegg går over sine bredder, drar med seg jord og stein, og kanskje finner helt nye veier.    

Uansett hva som skjer i år; vi tar situasjonen på alvor og forbereder oss. Krisehåndteringsevnen i Oppland er god. Den totale beredskapen er avhengig av at alle bidrar, enten vi jobber i det offentlige, private eller er frivillige.  Det er viktig at alle kjenner ansvar for helheten, og melder fra om det oppdages noe som kan bli et problem. Det er en styrke ved den norske dugnadstradisjonen at vi tar vare på lokalmiljøet og naboer, og hjelper til om det skulle bli behov.  

Vi håper også i år å unngå skadeflom, men dersom flommen skulle komme, må vi være forberedt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags