For andre spørsmål – tast 5

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Av og til hender det – gjennom livet – at en trenger å kontakte et offentlig kontor. Et likningskontor, et folkeregister, et trygdekontor eller, ja, jeg trenger ikke ta hele lista.

Det er en stund siden sist jeg trengte å snakke med et «vesen». Jeg er for lengst gift, skilt og gift igjen. Unga er født og døpt, er godt voksne, og det er snart 50 år siden far min døde. Pensjonen kommer på konto som den skal, og jeg er naiv nok til å tru at det jeg får, og det staten henter inn att i skatt, er som det skal væra. Den forhåndsutfylte sjølmeldinga – eller skattemeldinga som det heter i våre dager- tar jeg for god fisk og sjekker ikke den med lupe og kritisk blikk.

Jeg har heldigvis ikke mange reiser til spesialisthelsetjenester. For et firesiders reiseregningsskjema er ikke helt i min gate. Det er Helfo som skal ha det. Helfo er en sånn tjeneste som skal ivareta rettighetene mine som pasient. I virkeligheten trur de at jeg bare er ute etter å lure penger fra dem. Alle sånne tjenester som Helfo skal yte er samlet på ett sted, for det er så effektivt. For hvem da? Ikke for meg. Før i tida kunne jeg bare stikke oppom det lokale trygdekontoret og få en ekte person til å hjelpe til med skjemautfylling. Refusjon kom på giro etter få dager. Men det er så klart penger spart for staten, for hvem orker papirmølla etter en røntgentur til Gjøvik eller Lillehammer? Ikke jeg. Så vær så god Staten. Du får av og til bitte litt ekstra å rutte med fra meg, i tillegg til skatten.

Men i høst var det ingen veg forbi. Min 90 år gamle mor gikk ut av tida. «Offentlegheita» måtte kontaktes.

Egentlig begynte det lovende. Tingretten ordnet skifteattest på en drøy uke. Siden bror min er den som har hatt ansvaret for modern's økonomi de siste par årene, var det greit om han fortsatt kunne ordne det økonomiske i boet. Vi er bare to søsken, og heldigvis gode venner. Jeg fylte ut fullmaktsskjemaet som bror min trengte.

Så finleste jeg oversendelsesbrevet fra Tingretten og der sto det at det var jeg som hadde fått originalen av skifteattesten, og var oppført som kontaktperson for folkeregisteret. Sikkert fordi jeg er eldst. Ønsket vi en annen kontaktperson måtte vi kontakte folkeregisteret.

Siden bror min skulle ta seg av det økonomiske, tenkte jeg det var greit at han også var kontaktperson. Trodde det bare var en kjapp telefon til folkeregisteret for å ordne det.

Jaha, folkeregisteret for Jevnaker, altså. Vel, før i tida var det samme kontor som likningskontoret med lokaler på Nesbakken. Men ikke nå. Nå må jeg google for i det minste å finne et telefonnummer dit. Gule sider sender meg til Skatteetaten Hønefoss. Hmmm ...?

Nei, jeg får heller google skatteetaten Jevnaker. Skatteetaten.no sender meg til skatteoppkreveren for Hadeland. De krever skatt for Jevnaker også, så det virket logisk.

Jeg ringer og framfører mitt ærend. Omtrent som følger var samtalen videre:

– Vi har ikke ansvar for folkeregisteret. Det er skatteetaten det.

– Er ikke skatteoppkreveren en del av skatteetaten?

– Jo, eller nei, men vi blir det snart.

– Og da får dere ansvar for folkeregisteret?

–Nei. Jeg foreslår at du ringer 80080000. Der får du folkeregister som tastevalg.

– OK. Takk.

Jeg ringer.

-Er du privatperson, tast 1.

-Er du næringsdrivende, tast 2.

-Er du revisor eller advokat, tast 3.

Jeg taster 1.

– Har du spørsmål om skatt eller merverdiavgift, tast 1.

– Har du spørsmål om flytting, ekteskap, navn eller andre folkeregisterspørsmål, tast 2.

– For andre spørsmål tast 3.

Her går det fort i svinga. Jeg husker ikke alt som er sagt, satser på «andre spørsmål» og taster 3.

– Har du spørsmål om a-ordningen, tast 1.

– Har du spørsmål om kjøretøy, omregistrering, vrakpant eller toll, tast 2.

– Har du spørsmål om grunnlagsdata, tast 3.

– Har du spørsmål om merverdiavgift, tast 4.

– For andre spørsmål, tast 5.

Takk og lov for «andre spørsmål»! Nå er konsentrasjonen i et snart 70 år gammalt hue brukt opp, og moms og skatt og vrakpant og grunnlagsdata er ord som flakser formålsløst rundt i hue.

Jeg taster 5.

– Gjennomsnittlig ventetid er tre minutter. Vi kan ringe deg tilbake hvis du taster ...? Du mister ikke plassen din i køen.

Ha! Det trur jeg lite på. Dessuten har jeg glemt hva jeg skulle taste og orker ikke begynne på en ny tasterunde. Jeg ofrer heller noen tellerskritt på å vente. Det tok fem og et halvt minutt.

Lettelsen var stor da en ekte saksbehandler svarte. Men gleden var kortvarig. Han måtte så klart ha et fullmaktsskjema hvis bror min skulle være kontaktperson.

Og skjemaer – Skatteetatens skjemaer, ser du – de skal lastes ned fra nettet og printes ut og sendes i posten. Sånt no’ er det ikke mulig å ordne enkelt over telefon eller på et lokalt kontor i effektivitetens tidsalder.

Nåde den som ikke har PC og printer, sier jeg, Jeg veit om noen. Men de dør nok snart ut. Så får det stå sin prøve med alle oss andre som kan risikere å bli så gamle at vi ikke husker en eneste pinkode eller hva en printer eller en PC brukes til.

Og ja da, ja da, jeg hører hva dere sier byråkrater:

– Gammal kjerring som ikke følger med i tida. Men kjære staten og alle dere andre med tastetrykk og chatboter; jeg er ikke den eneste. Det er mulig det er effektivt for dere, men vi – vi som googler og ringer og taster og chatter – vi føler oss bare dummere og dummere. Og det er ikke særlig smart – for noen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.