Helse- og parkeringshus på myra

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Øyvind Kvernvold Myhre Lasse Lehre, Lunner Høyre, ønsker seg et «helsehus» i tøffelavstand fra andre helsefunksjoner. Derfor fortsetter han å pukke på at nabokommunen hans bør bygge et slikt et i Vassenden.

Lehre vil ha «helsehuset» til Lunner 

De storstilte planene som kommunestyret stanset etter folkelige protester gikk ut på å bygge et sjukehjem med «helsehus» mellom nødetaten og den videregående skolen. Plasseringa ble begrunnet med at både besøkende og ansatte skulle gå eller sykle fra kollektivknutepunkter. Riktignok skulle visst de samme gruppene kjøre bil også, for planen omfattet et stort parkeringshus vegg i vegg med sjukehjemmet.

Gran kommune har mange oppgaver. Vi har ikke råd til å bygge helse- og parkeringshus til mange hundre millioner kroner. Vi må først og fremst bygge sjukehjem og omsorgsboliger til våre egne innbyggere, uansett hva Lasse Lehre, Lunner, kunne tenke seg.

Dessuten er det ikke bare pengene som setter stopper for et helse- og parkeringshus på Morstadmyra. Huset skulle bygges i utkanten av tusenårsflommen, ifølge flomkartet fra 2007. Om dette kartet er det to ting å si:

For det første er det ikke oppdatert for klimaendringene, slik NVE sier at det bør bli. Ei slik oppdatering krever at nedbørsmengdene oppjusteres med 20 %. Flomkartet i Brandbu er justert med disse prosentene, men det kommer til å ta tid før NVE rekker å gjøre det samme i Vassenden: Det er mange flomutsatte tettsteder her i landet, og Vassenden må vente på tur.

For det andre stemmer ikke terrenget med kartet lenger, i de delene av Vassenden der gammel torvmyr er blitt drenert for å bygges ut. Bakken synker, fordi torvmyra råtner og slipper ut karbondioksyd når det kommer til luft. Denne prosessen kommer til å fortsette så lenge det er igjen organisk materiale i bakken. Ifølge lokalkjente er det minst 13 meter å gå på før alt er borte.

At drenerte våtmarker synker er godt kjent blant biologer, både i Lunner og i Gran. Lasse Lehre kan forvisse seg om at det skjer også i Vassenden hvis han tar en tur. Dag O Hessen gir et godt eksempel i boka «Karbon – en uautorisert biografi»: Våtmarka Whittlesey Mer i England ble drenert i 1850, og bakken begynte straks å synke. Til nå har den sunket 4 meter, og den synker fortsatt.

Hvis kotene i flomkartet ble justert for de endringene i terrenget som har foregått allerede, ville deler av det tenkte helse- og parkeringshuset antakelig ligge under tusenårsflommen. I tillegg kommer fortsatt synking, og de klimajusteringene som må gjøres før eller seinere, akkurat som i Brandbu.

Så Lehres «tøffelavstand» ville fort bli til langstøvelavstand når storflommen kommer. Det veit vi at den gjør; vi veit bare ikke når.

Men etter hva jeg har lest, er det visst ikke helt flomfritt på Harestua heller.

Øyvind Kvernvold Myhre

Gran Bygdeliste

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags