Hva skjedde, Jevnaker?

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Nyhetsbildet er, skal vi si som vanlig, preget av antall smittede, antall i respirator, nye smittede i Oslo og så videre. Vi står midt i en pandemi, og vi vet ikke hva morgendagen bringer. Familier sliter med permitteringer, nedstengninger, retningslinjer og en stor usikkerhet om hvordan framtiden skal bli. Dette er nyheter som slår deg når du åpner avisen, Facebook, Tv eller internett.

Våre barn får også med seg dette.

LES OGSÅ: Strenge regler vedtatt i Jevnaker: – Reglene rundt oss bør samkjøres

Pappa, hvorfor får kompisene mine i Hønefoss og Lunner lov til å trene når ikke vi får? Hvorfor stenger de ikke i Oslo, der det er så mye smitte? Hvorfor kan vi kjøre til Hønefoss og trene fotball der?
Hvorfor kan voksne trene på treningssenteret når vi på Jevnaker ikke får lov til å trene ute?

Diskusjonen rundt middagsbordet har kanskje aldri vært viktigere og vanskeligere.

Jeg vet ikke hva jeg skal svare mine egne barn.

Vi er alle innforståtte med at vi har vært og er i en krevende situasjon, og vi må forholde oss til tiltak, nasjonalt og lokalt. Kanskje er det ingen som er flinkere til å følge regler og føringer som våre barn. De er vant til dette. De er vant til å bli fortalt hva de skal gjøre, hvordan de skal forholde seg osv.

Vi sitter spente foran skjermen for å høre Raymond Johansen fortelle om nye tiltak i Oslo, Erna Solberg forteller om nye retningslinjer nasjonalt. Inngripende i folks hverdag, kraftige tiltak, redusere smitte, hold dere hjemme, er ordlyder som griper oss.

Men kanskje vel så viktig: Vi skal skåne barn og unge så langt det lar seg gjøre! Selv i runde to i Oslo, lot de barn under 13 år fortsette med aktiviteter. Og de over 13 kunne fortsette utendørs.

Hvorfor får ikke våre barn i Jevnaker kommune holde på med sine idretter?

Barns psykiske helse er kanskje viktigere enn noen gang, og da velger Jevnaker å ta fra de arenaen hvor de kan få en følelse av en tilnærmet normal hverdag.

Ikke alle barn klarer i like stor grad og sosialisere seg for egen hånd. Ikke alle barn har nettverk rundt seg som ivaretar deres behov og interesser.

Skolesituasjonen står også for meg som et åpent spørsmål.

Hvorfor ble alle skoler på Jevnaker stengt? Er ikke intensjonen med at klassene er egne kohorter, nettopp for at klasser skal kunne tas ut ved smitte og ikke en hel skole? Hva gjorde at Jevnaker stengte ned alle skolene? Var det et resultat av økt smitte blant arbeidsinnvandrere? Eller var det de personene på skolene som var avgjørende for nedstengningen? På regjerningen.no leser man: Regjernings mål er at barnehager og skoler SKAL holdes åpne. Det skal MYE til at skolene stenger helt ned. Jevnaker kommune brukte noen dager på å stenge alt.

Vi er nok alle sammen bekymret og usikre på hvordan hverdagen vår skal bli. Men min oppfordring til lokale politikere er å lytte til nasjonale myndigheter:

Vi skal i størst mulig grad unngå å stenge ned skoler og aktiviteter for barn og ungdom.

Nå er det ikke lenge igjen før Jevnaker har sagt de skal åpne opp igjen for trening blant barn og unge. Dette er bra.
Men kan ikke politikere i Jevnaker kommune kikke på fjellvettregel nummer 8: Det er ingen skam å snu!
Vi kan fint åpne opp for barneidretten allerede i dag, og la våre barn kjenne minst mulig på usikkerheten vi voksne kjenner så godt.

Vi står sammen med dere i pandemien, vi følger alle retningslinjer og føringer dere gir oss. Vi er med på denne «dugnaden» som hele verden er en del av. Men:

Vern om barna våre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken