Gå til sidens hovedinnhold

Wow, alt var helt annerledes

Artikkelen er over 4 år gammel

Jeg har nettopp kommet tilbake fra en reise til Israel. Og tenk, det var ikke slik som jeg hadde hørt i NRK og andre medier.

Margaret Stenbråten Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tel Aviv, hvor vi landet om kvelden, er en stor og flott by med 3 millioner innbyggere hvorav 30000 arabere med fulle rettigheter.  Det var fine veier til Jerusalem og de holder på å bygge jernbane med hurtigtog på denne strekningen som vil redusere reisetiden betraktelig.  Fint miljøtiltak, tenkte jeg. 

Jerusalem var neste stopp.  En spesiell by med en spesiell historie. 5000 mennesker fra 90 land skulle komme til Løvhyttefesten og jeg var en av dem.  Jeg var spent og nysgjerrig.  Vi skulle bo på et stort hotell i den vestlige delen av Jerusalem.  Av en av de araberne som hadde butikk på hotellet fikk jeg vite at det jobbet 200 mennesker på hotellet, 150 var arabere.  Dette minner lite om Apartheid.  Vi merket lite til konflikten der. 

Et av møtene på Pais Arena var viet til et møte hvor israelere var spesielt invitert.  Her fikk vi se klipp fra Holocaust, skikkelige sterke scener.  Noen overlevende fra Holocaust sang en israelsk sang.  Og de forskjellige lands representanter reiste seg etter tur.  Plutselig så snudde en eldre israelsk kvinne seg og grep hånden min og ristet den.  Hun var blank i øynene og det var jeg også. Det er fortsatt 180 000 overlevende fra Holocaust i Israel, men de får ingen støtte fra det internasjonale samfunn.

Jerusalemmarsjen.  Høydepunktet for denne turen var Jerusalemmarsjen, hvor kristne fra 90 land gikk sammen med byens innbyggere.  Det var omtrent som Karl Johan på en 17 mai.  Flere tusen mennesker i toget og mange som stod og så på.  Den atmosfæren lar seg ikke beskrive.

Yad Vashem, holocaust-museet i Jerusalem var et av stedene vi besøkte.  Å gå rundt å se, høre og kjenne på den ondskapen som tok kontroll over hele Europa for 70 år siden, er kvalmende. Å se hvordan man behandlet mennesker bare fordi de tilhørte den jødiske nasjonalitet, er helt skremmende.

Bilder av småbarn, etterlatt, utsultet og mishandlet og til slutt tilintetgjort i stor skala. Det er ikke til å forstå. Folkemordet var et faktum. Så skulle en tro at dette ikke ville gjenta seg.

Folk visste ikke hva som foregikk under 2. verdenskrig.  Men etter krigen visste man jo om de 6 millioner jøder som ble drept. Da skulle vestens ledere oppfylle fredsavtalen og folkeretten, den som gav jødene historisk rett til «tett bosetting» i hele sitt gamle hjemland,ifølge Palestinamandatet paragraf 6 og 11. Igjen er de blitt sviktet. Det er vanskelig å forstå.

Israelsk museum viste foranledningen til navnet Palestina. Det skriver seg tilbake til år 135 etter Kristus.  Etter et jødisk opprør fordi den romerske keiser Hadrian ville forandre navnet på jødenes hellige by Jerusalem, ble nesten alle jøder der drept eller måtte dra i eksil.  Navnet på Jerusalem ble italiensk og hele området ble kalt Palestina.  Et annet navn for filisterne, som hadde vært deres erkefiender gjennom mange århundrer.  Det var for å provosere jødene.  Utgravninger ved Dødehavet har gitt oss god og detaljert informasjon om denne historien i den senere tid.  Dette er lite omtalt i historiebøkene.

Iflg. de fleste medier er Israel en apartheid-stat, men her har de like rettigheter for alle innbyggerne, hvorav araberne utgjør over 20%. 

Jeg opplever at det jeg har sett på NRK og lest i norske medier er veldig galt.  Noen Apartheidstat var det ikke mulig å få øye på.  Arabere jobbet i israelske bedrifter og de rammes ved at de mister jobbene sine når vesten vil boikotte  israelske varer.  For eksempel ved Ahavas fabrikker ved Dødehavet.  Her jobbet mange arabere.  Disse produktene er boikottet av den norske apotekkjeden Apotek 1.  Ikke forstår jeg hva man tenker på.

Den typiske jøde er det vanskelig å få øye på, slik de er beskrevet i vestlig  og islamsk presse gjennom diverse heslige karikaturer.  De kommer jo tilbake nå fra hele verden, fra Kina, fra India,fra Øst-Europeiske land, fra Afrika. Mange kommer fra Frankrike.   Mens vi var i Jerusalem kom mange fra Etiopia.  Et virkelig internasjonalt preg. På dette lille landområde  har Israel maktet å integrere jøder fra hele verden.  Norske politikere burde reise hit for å få noen gode tips om integrering.  Her har de nemlig greid det.

Jeg hadde hørt at jøder skulle være overlegne og arrogante.  De jeg møtte var høflige og imøtekommende og svært hjelpsomme.

Jeg reiser gjerne tilbake til Israel som har betydd så mye for verdenshistorien og hvor både jødedom og kristendom har sine historiske røtter.  Det vil imidlertid være helt umulig for meg å stole mer på NRK's beretninger og de fleste riksdekkende mediers framstilling av Israel.  Det stemmer jo overhodet  ikke med virkeligheten. 

Kommentarer til denne saken