Joni Jestilä: Skal inkasso være sysselsettingstiltak?

Av
DEL

MeningerInkassobransje uten gode argumenter

Den 17.04.2020 gikk høringsfristen ut i saken om nedsettelse av inndrivingskostnader. Jeg har lest samtlige innspill og det peker seg ut en interessant trend i svarene. Inkassobransjen hevder at justisministeren går for langt og antyder at mange arbeidsplasser vil forsvinne i bransjen. Samtidig så spår de også dommedag for næringslivet hvis de ikke får ta de høye salærene. På motsatt side hevdes det at justisministeren ikke går langt nok og at det er rom for å kutte mye mer, spesielt på krav over 2500 kr. Et syn jeg støtter fult ut.
Inkassobransjen har aldri dokumentert sine faktiske kostnader, og baserer hele sin argumentasjon på følelser og en påstått manglene betalingsmoral. Faktum er at produksjonskostnaden på ett inkassobrev er på knapt 10 kr pr. sak. Faktum er at det gjøres svært lite arbeid pr. sak. Selv etter den foreslåtte reduksjonen vil de fortsatt kunne ta mellom 175 kr-12 600 kr pr. sak slik som jurist og historiker Gordon Spangelid påpeker i sitt innlegg i Nettavisen den 17.04.2020.

Med den vanvittige økningen i småkrav forundrer det meg at bransjen som ofte har stått for betalingsformidlingen ikke heller ser på salærreduksjonen som et spark i baken for å gjøre betalingen tryggere både for selger og kjøper. Det kan umulig være en fordel for andre enn inkassobransjen at varene betales lenge etter forfall.

Gode marginer i hos våre naboer

Ser vi på driftsmarginer for finske inkassoselskap er inntjeningen også der svært god på tross av et vesentlig lavere salærnivå, det samme er tilfelle i Sverige. Det finske Alektum Oy hadde driftsmarginer på hele 26 % i 2019. mens Intrum OY hadde 22 % gevinst samme år. I Sverige ser vi tilsvarende resultater. Dette på tross av du salærene for den utenomrettslige behandlingen i begge land er under 200 kr for en tjeneste du kan ta opp til 14000 kr i Norge i dag. Mye tyder derfor på at det høye salærnivået i Norge virker selvforsterkende og øker misligholdet. For det er ingen steder i verden der antall saker øker mer enn her. Vi kan også legge til at Intrum Group som driver over hele Europa hadde totalt driftsoverskudd på 37 % i 2019.

Misbruk av samfunnsoppdraget

Jeg har innhentet tall fra politidirektoratet som viser en økning i antall utleggsforretninger med 15 % fra første kvartal 2019 vs. 1 kvartal 2020. Dette tyder på at det pågår en loftsrydding i inkassobransjen og at byråene har hastverk med å påføre sakene mest mulig salærer før den nye inkassoloven trer i kraft. Arbeidsledigheten i Norge er den høyeste siden 1929. Nylig gikk Nav ut og sa at de ikke får ferdigbehandlet dagpengesøknadene før i juli. I mellomtiden har vi en aggressiv inkassobransje som misbruker sitt samfunnsoppdrag til å legge på mest mulig gebyrer. Derfor haster med å sette ned inkassolærene. Ingen må glemme at Inkasso drar inn kjøpekraft fra husholdningene. Samfunnet trenger at husholdningene har råd til å gå ut og kjøpe varer og tjenester etter at Covid-19 krisen er over.

Nei til subsidiering av inkassobransjen

I høringssvaret fra Nærøysund kommune argumenteres det med at 140 distriktsarbeidsplasser står i fare som følge av forslaget. Ingen kan da dette argumentet på alvor for inkasso har da aldri vært ment som et sysselsettingstiltak, eller et tiltak for å opprettholde distriktsarbeidsplasser. Jeg peker igjen til Gordon Spangelids artikkel hvor det kommer fram at salærene skulle ha vært justert jevnlig i takt med samfunnsutviklingen. Jeg mener derfor at det urimelig om skyldnere 30 år seinere ikke skulle fått redusert sine kostnader når inkassobransjen nyter godt av både digitalisering og volum av saker.

Hvorfor inkassoloven revideres?

En revidering av inkassoloven kom først og fremst i stand etter at en rekke inkassoselskap ble tatt med buksene nede i svindel av forbrukere ved hjelp av abonnementsfeller, forliksrådet og namsmannsapparatet. I tillegg ble en del store inkassoselskap tatt for alvorlige feil hvor ansvarlige bevillingshavere fikk sine personlige bevillinger inndratt, de fikk advarsler og enkelte selskap valgte å legge ned fordi de innså hvor alvorlige feil de hadde gjort. Jeg synes det derfor er viktig å framheve Ildsjelene Gordon Spangelid og Roy Michelsen for å ha gått systematisk til verks for å avdekke disse feilene og satte stor press på Finanstilsynet for å gjøre noe. Arbeidet bar frukter og høsten 2017 sendte Finanstilsynet ett brev til justisdepartementet hvor de ba om lovrevisjon.
Vel brevet fra Finanstilsynets ble liggende i skuffen hos departementet til høsten 2018 når departementet utnevnte en arbeidsgruppe for å jobbe med utkast til ny inkassolov.

Uriktige påstander om lang implementeringstid av nye inkassosatser

Inkassosatsene er blitt justert opp med konsumprisindeksen hvert år. Dette skjer vanligvis i statsråd i slutten av desember hvert år. Inkassobransjen har klart å iverksette de nye satsene den 01.01 hvert år med 10 dagers frist. Ærlig talt, det tar ikke 12 uker å endre på 7 tall opp eller ned slik som Concent skriver i sitt høringssvar. Selve lovverket endres heller ikke slik at det kreves ikke endring i saksbehandlingsrutinene.


Det haster med salærreduksjon

Når til og med bransjeaktører som Fair Group sier at de klarer seg med godt med 50 % av dagens salærnivå så bør alle støtte justisdepartementets forslag om reduksjon av inkassosalær. Det er godt dokumentert fra våre naboland at inkassobransjen kan ha gode inntekter selv om maksimalsatsene som kan pålegges skyldner er vesentlig lavere enn i Norge. Jeg vil samtidig oppfordre inkassobransjen til åpenhet om sine marginer og ikke hemmeligholde rapporter slik som Forbrukerrådets høringssvar påpeker. Skal inkassobransjen bli tatt seriøst i framtiden må de også begynne å hjelpe folk som tar kontakt. Dette uavhengig av om vedkommende kan lage mediesak eller ikke. I tillegg så må de slutte å løpe til namsmannen så aggressivt som tall fra Politidirektoratet indikerer. De som har fått inntektsbortfall grunnet Corona krisen får i disse dager sine første inkassosaker. Jo tidligere man reduserer salærene jo lettere blir det å rydde opp i økonomien igjen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags