Kari-Anne Jønnes (H): Høyre løfter kunnskapen

Kari-Anne Jønnes.

Kari-Anne Jønnes. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I 2006 innførte Høyre Kunnskapsløftet i norsk skole og det har gitt resultater. Nå er tallene over andel elever som har fullført og bestått videregående opplæring klare, og samtlige fylker opplever oppgang. I gamle Hedmark fullførte 78,6 % av elevene i 2013-kullet mot 70,7 fra 2006-kullet. For elevene i gamle Oppland er resultatene nesten like gode. I 2013-kullet fullførte 76,2 % av elevene mot 70,3 i 2006-kullet. Dette er fantastiske resultatforbedringer!

Dette viser at Høyres skolepolitikk virker. Etter at vi innførte Kunnskapsløftet peker pilene bare oppover. Vi har kontinuerlig de siste årene i regjering gjennomført store løft for hele skolen som vil bidra til at enda flere fullfører videregående opplæring. Nå peker vi på veien videre, vi har høyere ambisjoner og vi har politikken som skal til for at vi når målene vi har satt oss.

At flere gjennomfører videregående opplæring er ekstremt gode nyheter for alle som bryr seg om elevene og skolen, men det er gode nyheter for oss alle. Aldri før har så mange elever fullført videregående opplæring i Innlandet. Det viser at vi er på rett vei. Kravene til kompetanse i arbeidslivet blir høyere og høyere. Derfor blir det stadig viktigere å fullføre videregående opplæring. At rekordmange elever fullfører skolen, betyr mye for den enkelte og for samfunnet. Det finnes ingen sikrere investering enn det å satse på barn og unges kunnskap og kompetanse. Det er selve grunnmuren i framtidas kompetansesamfunn.

Elevene bak tallene jeg refererer til er blant de første elevene som har gått hele Kunnskapsløftet. Med Kunnskapsløftet fikk vi kunnskap om hvor vi måtte sette inn tiltak, og de grunnleggende ferdighetene ble løftet opp. Dette viser at Høyres politikk fungerer. Vi har ambisjoner om å få enda flere til å fullføre. Høyres mål er at ni av ti elever som starter på videregående opplæring skal fullføre og bestå innen 2030.

Regjeringen gjør mye for å sikre en bedre skole, og gi elevene de verktøyene de trenger for å mestre skolen på en god måte. Vi styrker tidlig innsats med flere og bedre lærere, vi har gitt elevene rett til intensiv opplæring, vi fornyer alle fagene i skolene og vi gjør yrkesfagene mer praktiske og relevante.

Det at yrkesfagene blir mer praktiske og relevante er spesielt viktig. Bare gjennom god, praktisk opplæring og relevant teoriundervisning vil vi klare å rekruttere de elevene vi trenger til yrkesfag. Det er tross alt fagarbeideren som står i fremste rekke når framtidas Innlandssamfunn utvikler seg. Det er fagarbeideren som skal utfordre professorene og ingeniørene og som skal vise oss hva som er praktisk mulig.

Jeg er også glad for at regjeringen har innført en fraværsgrense i videregående opplæring. Fraværet har stupt med 27 prosent og har gått ned for alle elevgrupper. Nå både lærer elevene mer og de presterer bedre. Vi gjør elevene en bjørnetjeneste ved å ikke stille krav til nærvær. Å stille krav er å bry seg. Det gjelder for oss alle.

En god skole og en god utdanning forhindrer at man faller ut av arbeidslivet senere i livet. Da må vi gjøre det vi kan for at alle elever opplever skolen som en arena for mestring, trivsel og læring. Målet vårt er at ingen skal velge bort videregående opplæring fordi skolen har sviktet.

Det er bra at pilene de siste årene peker i riktig retning og at stadig flere fullfører skoleløpet. Vi har jobbet målrettet for å hindre frafall og ser at politikken virker. Men vi skal ikke la gode tall bli en hvilepute. Vi skal fortsatt jobbe for at enda flere fullfører videregående opplæring og får et godt grunnlag for videre utdanning, arbeid og ikke minst for et godt liv. Det fortjener alle!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags