Kari Monrad: Kjære alle dere ungdommer

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Kjære alle dere ungdommer som nå står foran utdanning på høyskole- og universitetsnivå og som ikke får delta i den fadderuken eller andre festligheter som dere hadde sett så fram til.

Fram til nå har livet gått på skinner med mor og far som solide støttespillere. Noen foreldre har kjøpt leilighet til barna sine i nærheten av studieplassen. Har det alltid vært slik?

Det finnes ungdomskull før dere som også fikk sine drømmer knust. Det skyldtes ikke et virus, men noe som var langt farligere. Det heter den 2. verdenskrig 1940–1945. Det har vel vært pensum i skolen også for dere, men det er jo så lenge siden.

Ikke alle overlevde tortur og fengselsopphold uten lov og dom. Sjøfolk som ikke fikk mønstre av, men ble på skipene til krigen var slutt. Hvis de ikke gikk i konvoi og ble senket av overgriperne. Mange av førstereisguttene var i alderen 15–16 år.

Jeg er sikker på at de var redde og de ropte sikkert på mor og far. Det var ungdom som kjempet for fedrelandet og er en medvirkende årsak til at Norge er et så utrolig godt land å bo i!

Jeg ville bare nevne det, men hver generasjon kjemper sin kamp.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken