Kjetil Ulset: 1. mai og tid for refleksjon

Flagget til topps på 1. mai.

Flagget til topps på 1. mai. Foto:

Av
DEL

MeningerFor et par dager siden gjorde jeg en interessant liten øvelse. Jeg søkte på Norway på engelskspråklige Wikipedia. Jeg var nysgjerrig på hvordan man betrakter Norge sett med utenlandske øyne.

Som forventet ble oljerikdommen beskrevet. Men det var så mye mer som sto der, så mye mer verdifullt. Levestandard på topp i verden. Livskvalitet på topp i verden. Fornybar energi på topp i verden. Gratis helsetjenester på topp i verden. Fiskeressurser på topp i verden. Slik fortsatte det, det ene etter det andre var rangert på topp i verden, og som eksempel til etterfølgelse.

Da er det tid for refleksjon, hvorfor det faktisk er så bra her i Norge.

Jeg stemmer ikke såkalt sosialistisk, og kommer neppe til å gjøre det. Men ...

Veldig mye av dette handler om arbeiderbevegelsens utrettelige innsats gjennom store deler av det 20. århundre, og deres utrettelige innsats for et egalt samfunn. Å hevde noe annet vil være historieløst.

Men det handler også om en embetsstand og et borgerskap som var mer åpne og mer villige enn sine kolleger i mange andre land til å ofre egne privilegier til beste for fellesskapet. De kunne ha møtt 20- og 30-tallets arbeiderkamp med våpenmakt, men med et par triste unntak valgte de å ikke gjøre det. Vi unngikk heldigvis både revolusjon og borgerkrig. Kong Håkon VII lærte nok ei lekse til alle og enhver da han uttalte at «Jeg er også kommunistenes konge».

I dyp respekt for kampen arbeiderbevegelsen kjempet, og resultatene de oppnådde i samarbeid med resten av samfunnet, heiser jeg flagget til topps på 1. mai. Jeg heiser det i takknemlighet for at min og vår eksistens med rette kan sies å være på det grønneste løvet på den grønneste kvisten på den grønneste greina av verdens tre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags