Gå til sidens hovedinnhold

Om gamledager og rødstrømper

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nå er jeg blitt såpass oppi åra at jeg tar meg i rett som det er å snakke om gamledager - akkurat sånn ja, i ett ord. Jeg sier det ikke fordi jeg syns det er så lenge siden det jeg mimrer om, jeg sier det mest som en slags unnskyldning. Litt sånn, jada, jeg veit at det ikke er sånn nå altså, men i gamledager, da skulle dere ha hørt - og sett - og kjent - og visst - og snakka. Jeg må liksom få sagt det. Sjøl om jeg veit at den delen av slekters gang som er i en nyere del av tidslinja mi, himler med aua bak ryggen min, sukker mildt og overbærende og lar hensynsfullt være å ikke si;  herregud, det er jo 100 år siden! 

Ikke har jeg noen trøst å gi dem heller, det kommer bare til å bli verre. 

I riktig gamle dager - tilbake i forrige  århundre - var jeg rødstrømpe. En av disse mange 1970-tallets furier som avlet unger og "myke menn" mens vi gikk i 8. marstog under paroler med slagord som "Barnehageplass til alle", "Rett til selvbestemt abort", "Lik rett til arbeid og utdanning", "Halve arbeidet i hjemmet er mannens." 

LES OGSÅ: En kjekk, ung gutt på 50?  

Det tok jo helt av etterhvert. Vi begynte å kreve lengre fødselspermisjon samme pensjons- og trygderettigheter som menn, fødselspermisjon for menn og  kvotering av kvinner inn i politikk og styrerom.

I 1970 var fødselspermisjon for kvinner 12 uker. Menn hadde ikke rett på slik permisjon. Dekningsprosenten  for barnehageplasser for unger mellom tre og seks år var på 4,3 prosent. For unger under tre år var den på 0,9 prosent.  457. 560 kvinner var heltids husmødre  og jenter som ble gravide var "nødt til å gifte seg".  

Å være rødstrømpe var ingen hedersbetegnelse, skal jeg love dere. Rødstrømper var kjønnsløse  mannehatere, ute etter å ødelegge hjemmets herskende ro, orden og hierarki. Rødstrømper ble utsatt for oppgitte sukk, likegyldige skuldertrekk, utskjellinger og hersketeknikker. Og da er jeg framme ved årsaken til at jeg denne gangen falt for fristelsen til å snakke om gamledager - nemlig hersketeknikker.

Det var Hadelands journalist Kine Vik-Erstad som satte igang denne mer eller mindre spredte tankerekka om hva kvinner har gått på barrikadene for de siste fem tiåra. Lokalavisas dyktige medarbeider skriver i Hei!-spalten sist fredag at hun stadig opplever å bli kalt ei søt jente!  Mest av karer på 50+. 

Hallo karer, "jenta" er en godt utdannet, dyktig kvinne  på 30 år. Mulig du gamle mann mener det er koselige og inkluderende, men jeg kaller det hersketeknikk, gutten min! 

Hersketeknikker brukes for å ufarliggjøre, usynliggjøre, latterliggjøre og fordømme. Det har blitt brukt mot kvinner som har stått på for et rettferdig kvinneliv i årtier. Likevel har vi greid å endre landet vårt slik at den smule statistikk jeg har vist til over nærmest ikke er til å tru. Det er gamledagene sine det!

Og det er søte jenter, som har oversett klaps på rumpa og faderlige hender på huet som har fått det til. Og de er klare for å få til mer - for nye generasjoner kvinner i eget land og i verden. Skulle ønske jeg fikk høre dem snakke om sine gamledager. Jeg skulle ikke himle med aua bak ryggen på dere og sukke mildt. Jeg skulle si: Tenk at det bare er 50 år siden.

Ha en fin 8. mars.

Kommentarer til denne saken