Oppland bonde- og småbrukarlag: Lønnsomhet i jordbruket

Av
DEL

MeningerPolitiske partier, ministere, skribenter, og ikke minst bønder sjøl, snakker til dels ofte og mye om utviklingen av det norske jordbruket. Alle, fra sitt ståsted, ønsker tilsynelatende et robust jordbruk, som sikrer en trygg matproduksjon over hele landet. Vegen fram til dette målet, ser derimot ut til å være svært forskjellig. Kravet om billig mat, ligger som en truende sky over utviklingen av den norske matproduksjonen. Politikerne styrer mot stadig økende sentralisering, store produksjonsenheter og volum, og bøndene sjøl lar seg rive med og tilpasser seg politikken og den såkalte utviklinga.

I dagens debatt hører vi stadig at ordet bærekraft brukes. Et ord som i seg sjøl har mye positivt i seg men samtidig snart er oppbrukt og utslitt.

Oppland bonde- og småbrukarlag har jevnlig utviklingen i jordbruket og den norske matproduksjonen på saklista. Landbrukspolitikken er den største trusselen for ei positiv utvikling av matproduksjonen, bruken av lokale og fornybare ressurser og en produksjon med utgangspunkt i det enkelte bruks ressursgrunnlag. Bruken av arealene der de ligger, er avgjørende for en bærekraftig framtidsrettet ressursutnytting. Areal ut av drift svekker matforsyning, sjølberging og muligheten for jordbruk over hele landet, så også over hele Oppland. Mangfoldet er redusert og spesialiseringa og sentraliseringa tar over. I Oppland har vi historisk produsert mye mat på fjellets grasressurser, gjennom husdyrbruk og aktiv seterdrift. Tilsvarende har vi på flatbygdene hatt gode forhold for korn- og annen planteproduksjon. Seterdrift er snart historie og kornarealet er sterkt redusert. Mellom disse ytterpunktene har vi et bredt spekter av endringer i råvareproduksjonen, produksjonsmåter, svekket ressursutnytting, areal ut av drift og en bærekraft som sliter med sin egen definisjon.

Effektivitet er et annet kjent og godt utviklet begrep i jordbruket. Det vi ser i virkeligheten er at også effektiviteten har gitt færre gardsbruk i drift, areal ut av drift, redusert bærekraft og dårlig utnytting av lokale ressurser. Årsaken er at den lønnsomheta som skulle gi seg sjøl som en følge av effektivisering, stort sett har uteblitt.

Oppland bonde- og småbrukarlag er helt klare på at for å opprettholde fortsatt drift og produksjon både sentralt og i distriktene, må lønnsomheten sikres. Gjennom jordbruksforhandlingene vil vi gå inn for tiltak som sikrer bruk av areal, ivaretar produksjon og satsing på lokale ressurser. Tiltakene må sikre økt lønnsomhet uten at det stimulerer til økt produksjon og mere arbeid. Strukturtilskuddet i mjølkeproduksjonen, som ble innført i 2018 etter initiativ fra Norsk bonde- og småbrukarlag, er et godt eksempel på direkte økt lønnsomhet for små og mellomstore mjølkeprodusenter. Vi vil også prioritere tiltak som sikrer bruk av marginale arealer både i husdyrproduksjon, men særlig i korn og annen planteproduksjon. Enhetsprisene kan ikke brukes isolert for å styrke lønnsomheta i kornproduksjonen. Tiltak som øker lønnsomheta, og sikrer bruken av mindre og tungdrevne arealer, vil derfor være sonetillegg og sterk økning av arealtilskuddet. Som et overordnet mål for å styrke lønnsomheta må det ligge en sterk strukturprofil, som utjevner forskjellene i lønnsomhet mellom produksjoner, bruksstørrelser og geografiske områder. Tak på bruk av virkemidler gjennom jordbruksavtalen må innføres på nytt, slik at dette også bygger opp strukturtiltakene. Oppland bonde- og småbrukarlag vil i jordbruksforhandlingene 2020 vektlegge tiltak som styrker lønnsomheten i jordbruket med særlig vekt på små og mellomstore bruk, variert produksjon og utnytting av lokale ressurser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags