Legene ved Gran legesenter og Jaren legesenter: Fastlegene er ikke kommunens gjøkunger

Av
DEL

MeningerDet er leit at samarbeidsklimaet mellom oss legene og kommunen har blitt så kaldt. Are Løken beklager seg i sitt innlegg 12. juni over at fastlegene i 2018 brøt samarbeidet man hadde bygget opp i allmennlegeutvalget (ALU). De gamle møtepunktene hadde sine styrker, men det var vektige grunner til at legene valgte å organisere sine ALU-møter på en annen måte, mer fri fra kommunelegens styring.

Det er et faktum at det har vært vanskelig å oppnå stabil legedekning i den nyeste hjemmelen ved Brandbu legegruppe. Men at dette skyldes manglende tilrettelegging fra legekollegaenes side, mener vi er helt feil. Gran legesenter og Brandbu legegruppe har samme driftsmodell når det gjelder utgiftsfordeling, og var i samme situasjonen da det ble opprettet ny legehjemmel, såkalt «null-hjemmel» ved hvert av sentrene i 2013. Da det viste seg å ta tid å bygge opp listene, justerte begge legefellesskapene på utgiftsfordelingen i en periode, til fordel for legen med færrest pasienter og dermed lavest driftstilskudd. Og alle legene har vært rause med å gi «gode råd i dørgløtten».

Hvorvidt en fastlegeliste evner å bygges opp til et ønskelig antall pasienter, har selvsagt mye med legens omdømme å gjøre. Og det hjelper som regel å ha tilknytning til bygda gjennom bosted eller familie.

Perioden fra 2013 til nå I 2020 har vært turbulent for fastlegeordningen, og det er den nasjonale rekrutteringstørken som må være hovedårsaken til at man har fått så få søkere på fastlegestillingene i kommunen de siste par årene. Også stillinger med fulle pasientlister har vært vanskelig å få søkere til. For Brandbu sin del, har det trolig også betydning at tettstedet ligger lenger unna stor-Oslo, uten effektiv pendlervei med f.eks. tog. Likefullt trenger befolkningen i Brandbu en stabil og god legetjeneste i sitt nærområde.

I denne utfordrende rekrutterings-situasjonen, trengs det virksomme tiltak både for å få på plass og for å beholde allmennleger. Som Nappen skriver, har ordningen med egne utdanningsstillinger – ALIS-stillinger, vært vellykket i flere regioner. Ordningen er ikke ment å gi legen noen millionlønn eller «luksusliv», men den sikrer trygge nok rammer til at den nyutdannede legen tør å tre inn i fastlegeyrket. ALIS-ordningen fremmer også læring og kompetanse, som er så viktig for kvalitet i legetjenesten. Are Løken kaller tiltaket for en «gjøkunge», som vil spise av kommunens midler. Men det trenger ikke å bli noen stor utgift. Legen jobber jo og tjener inn storparten av lønnen gjennom eget arbeid på legekontoret. Det vil kun være noen utgifter til kursdeltakelse, veiledning og kanskje vikar ved sykdom som kommunen vil måtte dekke 20% av. Staten dekker de resterende 80%. Uten ALIS, og med en fastlegehjemmel mindre, kan det fort bli dyrere for kommunen, som kan risikere å måtte leie inn vikarer fra dyre vikarbyråer etter hvert som overarbeidede fastleger kanskje ser seg nødt til å legge inn årene. Tapet av en fastlegehjemmel betyr også mindre valgfrihet for pasientene.

Fastlegene i Gran ønsker det beste for befolkningen i kommunen - og det beste mener vi er en helsetjeneste der de eksisterende legesentrene ivaretas som en sentral del. Gran legesenter og Jaren legesenter stiller seg solidariske med Brandbu legegruppe, som ufortjent har havnet i en presset situasjon, med legemangel og lite støtte fra kommunen.


Gran legesenter v/ Anne Karen Rabl-Vøien, Torgeir Hystad, Pål Jacob Helmen og Sidsel Laderud Berge
Jaren legesenter v/ Hallgeir Gisleberg, Abdul Noor Qadir, Safdar M. Malik og Sebastian Axelsson (vikar)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags