Svært bekymret innbygger: Hvor er Lunner kommune på veg?

Lunner kommune.

Lunner kommune. Foto:

Av
DEL

MeningerEn stor endring har skjedd i kommunen den siste tiden. Den har skjedd så gradvis, at vi som jobber på gulvet har blitt med på endringene uten knapt å merke det.

Vi har villig blitt med på både nedskjæring og økt arbeidsmengde med ordene om at vi må jobbe smartere.

Jeg har den siste tiden stoppet litt opp for å reflektere over min egen arbeidshverdag og mine barns skolehverdag. Jeg undrer meg over hvor dette bærer for de unge, gamle og syke, når de ikke blir tilstrekkelig ivaretatt av kommunen.

Ifølge kommuneplanen gjeldende til 2024, satser kommunen på kvalitet, forebyggende tiltak og tjenester som skal dimensjoneres etter befolkningens utvikling.

Er det et stort fokus på dette i dag?

Strenge rammer for innleie av vikar - også ved langtidssykemeldinger, hovedtyngde av ufaglærte og økt arbeidsmengde hos dem på gulvet er vel ikke forenelig med kvalitet?

Store nedskjæringer i forebyggende tiltak hos hjemmeboende eldre og syke. Jeg hører at det ikke lenger er oppfølging av skoleelever med ekstra behov og skoletrinn som ikke får det faglige de har krav på - hverken sterke eller svake elever. Styrker dette det forebyggende arbeidet?

Kraftig kutt i antall sykehjemsplasser og en reduksjon på 30 årsverk er vel neppe dimensjonert etter den kommende eldrebølgen?

Innen helse og omsorg føler jeg at det jeg skal representere, og at jobben vi gjør, ikke har den kvaliteten vi tilstreber. Ved å jobbe så himla smart er vi i ferd med å miste verdiene våre. Omsorg for, og verdsetting av de svakeste gruppene i kommunen; de unge, gamle og de syke.

På barneskolen hører, og erfarer jeg, at lærere er langtidssykemeldte på grunn av økt arbeidsmengde, og at foreldre er redde for at elevene ikke lærer det de skal. Jeg er selv svært bekymret over læringsutbyttet. Hjemme hører jeg at barna har vondt i hodet, at det er høyt støynivå i klasserommet, for barna med ekstra behov blir ikke lenger tilstrekkelig ivaretatt. Heller ikke sterke elever blir fulgt opp med ekstra arbeidsoppgaver.

Vi får vite at kommunen skal spare inn mangfoldige millioner kroner, og at alle skal hjelpe til. Skolene og institusjonene innen helse og omsorg og kanskje flere også for det jeg vet.

Vi hører at lederne er redde for å havne på Robek-listen, men hva er det egentlig de frykter?

Kanskje det hadde skapt litt orden i økonomien og vært til det beste for befolkningen?

Sparing og dårlig kommunikasjon innad i kommunen overskygger nemlig alt, og har en negativ innvirkning på arbeidsmiljø og trivsel. Vi lever med en konstant trussel om nedbemanning.

Det er et så stort fokus på sparing, at økt kompetanse og innovasjon ikke lenger prioriteres.

Jeg tenker at er det noe Lunner kommune så sårt trenger, så er det økt kompetanse!

Vi trenger flinke og dedikerte fagfolk når vi skal jobbe raskere og smartere. Når vi skal observere og sette i gang tiltak når det oppstår sykdom siden den forebyggende behandlingen er avsluttet. Når bare de sykeste syke får innvilget plass på sjukehjemmet. Når innbyggerne må bo hjemme selv om de ikke mestrer det. Når barn henger etter teoretisk på grunn av langtidssykemeldte lærere. Når skolehverdagen er så tøff at den kanskje kan føre til psykisk sykdom. Når de skoleflinke blir skoleleie fordi de ikke blir fulgt opp. Da er det veldig dumt å ikke ha den nødvendige kompetansen! Da er det veldig dumt å bare ha vikarer på jobb!

Dette er en svært skremmende utvikling, som jeg ikke lenger kan godta. Jeg lurer rett og slett på om Lunner kommune er stedet jeg ønsker at barna mine skal utføre sin videre skolegang, eller der jeg ønsker å jobbe. Jeg ser også at dette ikke er en kommune å bli gammel i.

Hvis dette ikke bedrer seg ser vi oss rett og slett nødt til å flytte til en ryddigere kommune.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags