Håvard Lucasen: Når er nok nok?

Håvard Lucasen

Håvard Lucasen Foto:

Av
DEL

LeserbrevLygna er i kraftig forandring. De færreste så nok for seg hvor omfattende dette ville bli da de første planene ble banket igjennom. Store utmarksområder er i ferd med å bygges ned til hyttefelt, og selv om de snauhogde områdene med hyttebygging preger stadig mer av utsikten til trafikantene på RV4, turgåerne i skogene nært og fjernt, hyttefolket selv, og sågar ut av stuevinduet til en del hadelendinger, er realiteten at utbyggerne så vidt har kommet i gang. Områderegulering for Lygna sør avsetter areal til ei hyttegrend på størrelse med store deler av tettstedene Brandbu og Jaren til sammen, eller tilsvarende 725 fotballbaner. I tillegg er det nå åpnet for et nytt hytteområde ved Gammelsetra. Når blir det egentlig nok hytter for Gran kommunes politikere?

Hytteutbygging har mange åpenbare fordeler for lokalsamfunnet. Men konsekvensene for natur og utmark er like åpenbart negative. Våre politikere, de involverte grunneierne og antagelig en god del hadelendinger mener vi har nok utmark. Kanskje har vi også det, men de fleste av oss ser jo også verdien av utmarka. Skog- og beiteressurser, friluftsområder av stor betydning for mange, gammelskog med stor biologisk verdi, leveområder for sjeldne arter, jaktområder for den lokale jegeren. Til sammen utgjør dette store verdier, selv om de ikke er like håndfaste som sedlene i lommeboka. Så hvor mye bør vi bygge ned?

Konsekvensutredningen som ble laget i forbindelse med områdereguleringen for Lygna sør er tydelig på at utbyggingen slik den nå er planlagt vil ha store negative konsekvenser for utmarka og naturområdene. «Store negative» er det sterkeste begrepet som benyttes i slik sammenheng, og man skulle tro det fanget oppmerksomheten. Likevel ble det, enkelt og greit, slått fast at fordelene er klart større enn ulempene. Er de det? Og hvis man følger denne logikken, finnes det da egentlig noen hytteutbygging som kan ha så store negative konsekvenser at fordelene ved gjennomføring blir mindre enn ulempene?

Når er nok nok? Er det når småbarnsfamilien på tur ikke rekker å komme gjennom hyttefeltet og ut i skogen før de må snu? Er det når halvparten av «solskinnsrunden» går i hyttefeltet? Er det når den siste tiuren i området har spilt vårspillet? Er det når grunneierne har solgt sin siste hyttetomt? Eller er det når markedet ikke lenger vil kjøpe hytter der?

Så åpnet planutvalget nylig for å gå videre med planlegging av hytter også ved Gammelsetra. Uten å redusere utbyggingsarealet i Lygna sør. Logikken bak beslutningen fremstår som syltynn, mens den helhetlige vurderingen av behov og konsekvenser er fraværende. En utbygging av høystandard hytter har sjelden vist seg å medføre økt tilflytting, snarere tvert om, da det gir hyttefolket mulighet til å tilbringe store deler av sin tid her i flotte Gran, uten å være bosatt her. Utvikling er viktig for alle steder og mennesker, men Gran kommunes politikere burde forstå at positiv utvikling ikke nødvendigvis henger sammen med økt andel nedbygd areal. Kanskje er det slik at mange potensielle innflyttere faktisk verdsetter natur og friluftsliv høyt?

Så når er nok nok? Jeg har ikke fasitsvaret, men i et fungerende lokaldemokrati bør det ikke være slik at utbyggere, marked eller kapitalkrefter skal definere når det er nok. Kommunens ansvar er å vurdere og belyse all tilgjengelig kunnskap og kjente verdier, målbart i penger eller ei, på en god måte og ta en bred diskusjon og en god beslutning. Hytteutbyggingen på Lygna bærer preg av at kommunen ikke har vært sitt ansvar bevisst. Våre nye politikere får en ny anledning til å ta tak i dette, når detaljplanlegging av hytteområdene på Lygna nå snart kommer på deres bord. Det er aldri for sent å ta ansvar.

Nå skal klimahytter på Lygna planlegges: – Noen må jo gjøre noe, og vi er interessert i å være med

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags