Marianne Heier Nappen: Er Gran kommunes tilnærming til fastlegeordningen i tråd med handlingsplanen?

Marianne Heier Nappen er tillitsvalgt for fastlegene i Gran

Marianne Heier Nappen er tillitsvalgt for fastlegene i Gran Foto:

Av
DEL

MeningerDere har sikkert hørt det før – det er krise i fastlegeordningen. I flere år har fastleger ropt, skrevet, klaget og framsnakket jobben sin. Det som mange kanskje ikke har fått med seg, er at i mai kom den lenge etterlengtede handlingsplanen fra helsedirektoratet.

1,6 milliarder kroner skal fordeles på ordningen de kommende fire årene. Viktige punkter i planen er økning i antall leger, kortere pasientlister, redusert arbeidsbelastning, økt tverrfaglig samarbeid – og et helt avgjørende punkt: tiltak for å sikre rekruttering. De unge legene uteblir nemlig fra yrket. Legene har fått en beskjeden økning i den statlige støtten for å avhjelpe den akutte situasjonen med store utgifter til drift, men dette vil neppe øke rekrutteringen av unge leger. Da fastlegeordningen kom, bestemte man at legene i all hovedsak skal være selvstendig næringsdrivende, og slik er det fortsatt, men man har som tidligere rom for å finne alternative løsninger lokalt, med ansettelser eller andre hybridavtaler. Det som imidlertid er en ønsket utvikling fra staten og legeforeningen og en viktig del av planen, er en større økonomisk støtte inn i kontorene via såkalte ALIS-stillinger (allmennlege i spesialiseringsstillinger). Dette blir allmennmedisinens svar på utdanningsstillinger på sykehus der man ila fem år vil fullføre spesialiseringen sin i allmennmedisin. Staten skal støtte med 80 % og kommunene 20 % av utgiftene slik at man får rekruttert unge leger, typisk med femårige fastlønnede stillinger som ansatt i kommunen, med arbeidssted på fastlegekontoret. En slik løsning har man ventet på i flere år og vi har fulgt med på at piloter ALIS-vest og ALIS-nord har vært vellykkede.

Erfaringen vår er at man er helt nødt til å ha slike stillinger på plass for å rekruttert nye kollegaer. På Brandbu får vi hvert halve år en ny turnuslege inn til utdanning, og alle sier det samme – å kjøpe seg inn i en praksis er ikke fristende, men med fastlønn ville allmennmedisin vært aktuelt.

I Gran kommunes administrasjon er det dessverre ingen vilje til dette. Generelt opplever fastlegekontorene at kommunens holdning, med kommuneoverlegen i spissen, ønsker å minimere kommunens langsiktige økonomiske forpliktelser overfor fastlegekontorene. Vår kommuneoverlege har omtalt ALIS-ordningen «en gjøkunge i systemet», altså en som snylter på kommunens midler. Et samlet fastlegekorps stiller seg undrende til dette synspunktet, og vi lurer på om dette virkelig er kommunens generelle syn.

De siste fire årene har fastlegene i Gran kommune forsøkt med en felles stemme å få til en gjennomgang av vilkår og se på alternative løsninger som kan gjøre at vi blir værende i jobben. Mange av oss ønsker ansettelse i kommunen med regulert arbeidstid og kortere arbeidsuker. Ferske undersøkelser har vist at en gjennomsnittlig fastlege i Norge jobber 56t/uke inkludert vaktarbeid. Dette er mer enn de fleste sykehusleger jobber og virker frastøtende for nyutdannede leger i etableringsfase.

Jeg tror at de fleste som har opplevd å være pasient, setter pris på å treffe den samme legen som sist når man må på legekontoret. Dette gir trygghet, og det sparer tid og energi å slippe å begynne på nytt med en ny lege hver gang. For legen gir dette en meningsfull hverdag, og ikke minst effektivitet. Og det medfører kostnadseffektivitet for samfunnet. Dette bør kommuneadministrasjonen og politikerne være klar over. Kontinuiteten i lege-pasientforholdet i primærhelsetjenesten omtales som «gullet» i ordningen, og er avgjørende å bevare for å opprettholde en meningsfull helsetjeneste i kommunen.

Den varslede krisen i fastlegeordningen i Gran kommune er i ferd med å bli en kronisk irreversibel tilstand. Dette til tross for lanseringen av handlingsplanen som legger til rette for løsninger som kan redusere de negative konsekvensene av de utfordringene fastlegeordningen står overfor. Vi har en administrasjon med kommunelege i spissen som planlegger sitt prosjekt på Sagatangen med to legestillinger i fastlønnsstillinger for å sikre rekruttering der, men å avhjelpe situasjonen på fastlegekontorene, motsetter de seg. Slik utviklingen går nå vil dette sannsynligvis medføre varige og selvforsterkende utfordringer for primærhelsetilbudet i kommunen vår.

Avtaleverkene som regulerer Fastlegeordningen er på flere punkter mangelfull og åpen for tolkning, hvor det er lagt opp til at fastlegekontorene og kommunene skal finne gode helhetlige løsninger i fellesskap. Samarbeidsklimaet i Gran kommune er imidlertid til hinder for dette. Kommunelegens framferd er store deler av årsaken til dette. Han opptrer overkjørende og ukollegial i sine framstøt for å få gjennomført sine planer på prestisjeprosjektet Sagatangen, og tvinger gjennom planer for det kommunale tilbudet som går på bekostning av det eksisterende tilbudet ved legekontorene.

På Brandbu har man en akutt situasjon med legemangel, og der har administrasjonen valgt å ikke ta hensyn til legenes ønsker, men har laget en halvgod, kortvarig avtale som skaper stor usikkerhet, samtidig som de legger ned en av hjemlene imot de gjenværende legenes vilje. Med denne løsningen, øker arbeidsbelastningen på mange av legene i kommunen, i en allerede full hverdag. Det er vanskelig å forstå hvorfor man gjør slike valg når man allerede har landsdekkende undersøkelse som bekrefter en svært krevende arbeidshverdag.

Fastlegene har en helt sentral rolle i pasientenes helsetjenester. For å oppnå en bærekraftig, helhetlig og effektiv primærhelsetjeneste til det beste for pasientene, må kommunen være villige til å ta ansvar også for fastlegekontorene. Hvis ingen grep tas, vil oppsigelser fra legene kunne tilta, med påfølgende vikarstafetter. Manglende bærekraft vil tvinge gjennom masseoppsigelser av fastlegehjemler og en kommersialisering av allmennlegetilbudet, noe som sannsynligvis vil lede til oppkjøp av legekontorene av store private helseaktører. Dette vil i tilfelle radikalt endre allmennlegetjenesten hvor hensyn til driftseffektivitet og kommersielle interesser vil være styrende for prioriteringer og innretting av helsetilbudet.

Til syvende og sist går dette utover pasientene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags