Mobbeombudene: Kampen mot mobbing fortsetter

Mobbeombud i Hedmark Anni Rogstad og mobbeombud i Oppland Eva Bueie Nygård.

Mobbeombud i Hedmark Anni Rogstad og mobbeombud i Oppland Eva Bueie Nygård.

Av
DEL

MeningerAlle voksne rundt unger er viktige rollemodeller. I media, realityserier, politisk ordskifte, sosiale medier og kommentarfelt på nettet ser vi hver eneste dag eksempler på overtramp, som i skolen ville være definert som mobbing, situasjoner der aktivitetsplikten ville ha trådd inn. Her er likegyldigheten og ansvarsfraskrivelsen mobbingens beste venn, og ungene lærer av det.

De siste ukene har Elevundersøkelsen fra 2018 fått stor oppmerksomhet i media. Undersøkelsen gir en indikasjon på hvor mange unger som blir mobbet på de enkelte skolene, kommunalt, i fylket og nasjonalt. Undersøkelsen viser at mobbetallene nasjonalt og fylkesvis går ned, men det er store lokale forskjeller. Både i Hedmark og Oppland må kampen fortsette!

Som mobbeombud har vi behov for å påpeke at det ikke nødvendigvis er tallene i undersøkelsen som skal bli bedre – det er ungenes situasjon som skal være i fokus. Hver eneste unge som opplever mobbing er ett for mye. Mobbingen dreier seg om unger og ungdom som trenger hjelp, og som ikke kommer seg ut av mobbemarerittet alene.

Gode tall på slike undersøkelser må derfor aldri bli en hvilepute, fordi mobbing ikke kan telles og måles. For det første inneholder begrepet mobbing flere ord som beskriver sosiale problem i skolen. Det handler om alt fra erting til tortur, fra fornærmelser til traumatiske handlinger. Det er ungenes egen subjektive opplevelse som definerer om det er mobbing.

Kartlegging av ungers hverdag gir oss ikke alltid det riktige bildet. Unger ønsker ofte ikke å fortelle om de vanskene de har. De kan være redde for å bli mobbet mer, de vil ikke være sladrehanker, de vil ikke uroe foreldrene sine eller de skammer seg. I kartleggingssituasjoner i klasserommet vet vi at mange unnlater å si ifra. De verken tør, eller vil fortelle at de har det vanskelig. Det samme gjelder omsorgssvikt, seksuelle overgrep, mishandling.

Å telle mobbing blir derfor som å telle alle mennesker i verden ved å telle antall land. Unger viser gjennom atferd at de har det vanskelig, og atferd er dermed et språk som må leses av voksne. Den beste måten å avdekke mobbing på, er derfor aktiv observasjon og tolking av atferd. Å arbeide mot mobbing handler om holdninger og hardt arbeid av både voksne og unger hver eneste dag.

Skoler og barnehager har plikt til å følge med og følge opp. Det skal bygges kompetanse i virksomhetene slik at ansatte vet hva de skal se etter. Skole- og barnehagepersonalet skal være varme og tydelige voksne som med raushet og rammer veileder ungene. De skal etablere gode og trygge grupper, og dermed trygge og inkluderende læringsmiljø. Opplæringsarenaene skal med andre ord, med loven i hånd, gjøre den store samfunnsjobben det er å «danne hele mennesket og gi hver og en mulighet til å utvikle sine evner». De skal jobbe hardt for å bygge det inkluderende samfunnet vi alle ønsker oss.

Men dette kan ikke skolene og barnehagene klare alene. Alle miljø og sosiale nettverk har medansvar i å bygge empati og sosiale ferdigheter hos ungene. Alle voksne rundt unger er viktige rollemodeller. I media, realityserier, politisk ordskifte, sosiale medier og kommentarfelt på nettet ser vi hver eneste dag eksempler på overtramp, som i skolen ville være definert som mobbing, situasjoner der aktivitetsplikten ville ha trådd inn. Her er likegyldigheten og ansvarsfraskrivelsen mobbingens beste venn, og ungene lærer av det.

Kong Harald sa i nyttårstalen 2018 «Som voksne har vi et særlig ansvar for måten vi omgås hverandre på». Hver og en av oss har et ansvar for hvordan vi opptrer, hva vi sier og skriver om andre. Ordets makt og måten vi opptrer på har langt større betydning enn det mange tenker over. Vi må våge å se innover, se på oss selv, vårt ansvar og hvordan vi framstår som rollemodeller til ungene i denne dannelsesprosessen som barndommen er.

Det handler rett og slett om å kunne oppføre seg ordentlig mot andre. Hvis vi ønsker å sette en standard for hvordan ungene skal oppfører seg ute, må vi samtidig forholde oss til de samme standardene selv. Ta rollemodellansvaret ditt. Statuer eksempler om at ufine handlinger ikke er greit. Da kan du bidra til et varmt og inkluderende samfunn. Forebygge mobbing er ikke alle andres ansvar. Det er ditt.

Tar du utfordringen?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags