Utfordrer tabuer

DRAMA-TALENTER: Elevene bak forestillingen P.R.E.S.S.

DRAMA-TALENTER: Elevene bak forestillingen P.R.E.S.S. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

MeningerNår ungdom sjøl tar for seg presset de blir utsatt for, og omsetter det til teater, så gis det et sterkt uttrykk. Det gis også en legitimitet, og vi håper det bidrar til en diskusjon. Slik kunsten skal bidra med.


Forrige uke viste dramaelevene ved Hadeland videregående seg fram med egenskrevet forestilling. De satte ord og uttrykk på det presset som ungdom utsettes for. Elevene i forestillingen pirker i hvordan det er å vokse opp i et alkoholisert hjem. Om hvordan det er å mestre skole, jobb og bekymringer for familiens økonomi. Om hvordan er det å bli kalt lat samtidig som de kjemper for å leve opp til krav og forventninger. Egne forventninger, og andres forventninger.


Dette handler om mye. Det handler om å se riktig ut. Ha de riktige klærne, håret, øyenbrynene, skoa. Om å få de riktige resultatene. Om å mene de riktige tingene. Om å kjenne de riktige folka, og om å bli sett på de riktige stedene.
Hva kan dette gjøre med et ungt menneske, og hvem har egentlig sterk nok rygg til å stå i det og tåle det. Og hvem er og hvor finner vi den politistyrken som håndhever de uskrevne lover og regler som tilsynelatende gjelder for den oppvoksende generasjon?
Som kollegaer, medelever, medforeldre - så er vi ofte raske til å konkludere. Gjerne på andres vegne. Vi slarver og sladrer, og ofte vet vi bedre hva som er problemet enn de det faktisk gjelder.


Vi som foreldre har det store ansvaret. Ungene våre ser mer av hva vi gjør, enn de hører hva vi sier. Når vi er kjappe til å konkludere med at noen er late, at de tåler det nok bare de strekker seg litt - eller bare tar seg sammen. Når vi høyt og tydelig diskuterer hva som sikkert er den egentlige grunnen til at noen fra tid til annen må kaste inn håndkleet. Da lærer vi bort noen holdninger som er enkle å ta til seg.
Her har vi ingen fasit. Den finnes ikke. Det viktige er prøve å bidra til at barn og unge kan stå i seg sjøl. Trygt plantet i trygghet og selvtillit slik at de kan utvikle en ryggrad som tåler den tida de skal i gjennom. Da må vi også prøve å bidra til at de utvikler gode holdninger. Om for eksempel det unike at vi er forskjellige, og at det i seg sjøl er noe positivt. Det er bra at ikke alle er like.


For noen uker siden skrev Stine Bratvold tøffe tanker på våre ungdomssider. Hun trøstet nærmest de som var yngre enn seg sjøl med at det blir bedre når tenåra er over. Kanskje kan vi ved større bevissthet bidra til at også tenårene blir litt enklere å hanskes med.
Takk til tøffe dramaelever som pirker i disse ubehagelighetene som er besatt av tabuer, fordommer, uvitenhet og andre ulumskheter.

Vi som foreldre har det store ansvaret. Ungene våre ser mer av hva vi gjør, enn de hører hva vi sier.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags