Norsk ornitologisk forening: Et reelt forbud mot nydyrking av myr?

Av
DEL

MeningerDet er nå to år siden Venstre, KrF, Høyre og Fremskrittspartiet ble enig om et forbud mot nydyrking av myr. Men hvordan vil dispensasjonsmulighetene fra et generelt forbud utformes, og vil forbudet være myras redning fra nydyrking?

Klimaendringene er blant årsakene til at vi må ta vare på mer natur. Aldri før har det vært viktigere å bevare robuste bestander, velfungerende økosystem og mangfoldet naturen byr på, slik at vi står bedre rustet i et altfor hurtig endret klima. Kampen om arealbruken tilspisser seg i det politiske ordskiftet, og våtmark og myr står sentralt. I norske myrer ligger det enorme mengder klimagasser. Myra alene lagrer rundt 3500 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Til sammenligning var de totale norske utslippene i 2017 på 52,7 millioner tonn. Ved å bevare våtmark bevarer vi artsmangfoldet og fuglelivet som finnes der – samtidig som vi bremser klimaendringene.

Mengden CO₂ i atmosfæren har økt med 40 prosent siden den industrielle revolusjonen. Dersom en myr dreneres eller nydyrkes går området fra å være et karbonlager med karbon absorbert gjennom århundrer, til å være en kilde til klimagassutslipp. Myra inneholder langt mer organisk karbon enn noe annet økosystem på land. Ulike typer myr dekker rundt 3 prosent av jordoverflate, men lagrer 30 prosent av alt karbon – dobbelt så mye som alle verdens skoger. Våtmarkene er uten tvil vår mest effektive karbonhelt, og beskyttelse av myr det mest kostnadseffektive klimatiltaket i landbruket. 

Nydyrkingen og nedbygging av våtmark har vært enkelt og økonomisk billig. Godene av å erstatte arealene med gressmarker eller industritomter har blitt vurdert til å være større enn godene med å bevare dem. Erkjennelsen av våtmarkas betydning er styrket, men ikke nok til å stanse et kontinuerlig tap. Det haster derfor med å iverksette reguleringer og økonomiske insentiver som virker. Stans i nydyrking av myr derfor er et viktig grep for å ivareta naturareal og klimahensyn. Men skal et forbud ha legitimitet, må myndighetene føre en helhetlig og klok politikk. Matjorda må beskyttes, og man må stanse nedbyggingen av jordbruksarealer til andre formål. Dette vil redusere behovet for nydyrking. Man bør i tillegg legge til rette for levedyktige småbruk over hele landet, og stanse nedleggelse av mindre gårder som holder jord i hevd. Her er rammer og subsidier for jordbruket avgjørende.

Regionalt har oppdyrking av areal hatt store konsekvenser for fuglelivet. Mosaikk-landskapet, med naturfremmende elementer med restareal tilknyttet kulturlandskapet, reduseres dessverre stadig. Myr og våtmark er viktige biotoper for fugler og et bredt spekter av naturmangfold. For truede arter som vipe og storspove er arealene kritisk viktig.

NOF hadde håpet på forbud mot nydyrking av all myr og fuktareal, og mener at dispensasjonsordninger mot det generelle forbudet må ha snevre kriterier. Innføring av for liberale dispensasjonskriterier for å tekkes regioner med myrer gunstige for nydyrking, men med begrensede alternative dyrkingsområder, vil raskt kunne omfavne vidt og åpne opp for lokale tolkninger. Man risikerer dermed at et forbud mot nydyrking av myr dermed ikke blir et reelt forbud.

En tredel av myrer under tregrensen er allerede tapt, og tapet har vært ekstra stort i områder som fremdeles er utsatt for sterke ønsker om nydyrking av myr. I snitt er 6000 dekar myr blitt oppdyrket de siste årene. Ønsket om nydyrking er stort i mange av landets pressområder: Jæren, Lista, det sentrale Østlandet, Trøndelag og deler av Nordland. Her finnes verdifulle myr- og restarealer som ligger i allerede dyrka områder, hvor nydyrking lokalt vil kunne oppfattes som særlig fordelaktig. Men myra må berges der den er, og jordbruket som en grønn og fornybar næring må ta ansvar for at det skjer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags