Hattie og lærertettheten i Lunner

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Øyvind Kvernvold Myhre 

Nei da, jeg skal ikke blande meg borti hva slags vedtak de gjør i nabokommunen vår. Men jeg vil kommentere en liten, men viktig misforståelse som gjør seg gjeldende i debatten om lærertetthet. Anne Berit Kolstad, MDG Lunner, skriver i et avisinnlegg: «Mange skolefolk legger John Hatties forskning til grunn – en forskning som konkluderer med at antall elever pr lærer ikke har noe å si for elevens læring.»

Frafall i videregående skole

Hattie trekker ikke den konklusjonen. I sin studie «Visible learning» presenterer han en analyse av 800 metastudier (sammendrag av enkeltstudier) om læringsutbytte. Han setter opp 138 enkeltfaktorer og rangerer dem i rekkefølge etter beregnet virkning. Klassestørrelse har betydning, men mindre enn Hattie ventet, og derfor skriver han: «Mangelen på virkning skyldes sannsynligvis at lærerne ikke forandrer læringsstrategi. Budskapet kan være at hvis lærerne trenes opp til å arbeide med mindre klasser, så kan mange av disse optimale strategiene få virkning.»

Sagt enklere: Hvis læreren underviser en klasse på 15 elever på akkurat samme måte som en klasse på 30, så gjør klassestørrelsen liten forskjell. Men hvis læreren endrer metode og tar seg mer av enkeltelever, vil antakelig forskjellen bli mye større.

Men en bør nok betrakte Hatties liste over 138 enkeltfaktorer med stor skepsis! I hvert fall hvis en argumenterer for færre, men flinkere lærere. Riktignok havner klassestørrelsen langt nede på lista – nummer 106, med en «gjennomsnittlig virkning» på 0,21 standardavvik (Hatties mål for sammenheng mellom innsats og læringsutbytte). Men lærerkompetanse havner enda lengre ned! «Teacher training» er nummer 124, med 0,11 standardavvik. Og «Teacher subject matter knowledge» er nummer 125, med 0,09 standardavvik! Ifølge Hattie betyr altså lærerens fagkunnskap enda mye mindre enn klassestørrelsen.

Hatties studie er en litteraturgjennomgåelse. Hans drøftelse av hver enkelt innsatsfaktor formidler sikkert mye viktig innsikt fra de mange – og svært forskjellige – enkeltstudiene han har sett på. Men hans måte å misbruke statistikk på lider av så store metodesvakheter at det er ubegripelig at den berømte lista hans har fått så stort gjennomslag.

Det er riktig som Kolstad skriver, at Hattie unnlater å ta med flere store studier som viser sammenheng mellom læring og klassestørrelse. (Deriblant en norsk; Bonesrønning og Iversen: «Disadvantaged students in the early grades: Will smaller classes help them?», Education Economics 2013.) Dessuten er de statistiske metodene han bruker svært originale, for å si det mildt. Han skjelner ikke mellom sammenheng og årsak; han regner ut «gjennomsnitt» av engelske førsteklassinger og amerikanske gymnasiaster, av dårlige studier og av veldokumenterte, etterprøvbare studier, og han bruker «sannsynlighet» på en måte som sprenger alle grenser.

For eksempel: Han har regnet ut at det er 203 % sannsynlighet for at musikk har positiv virkning på læring. Til gjengjeld er det -21 % sannsynlighet for at «Problembasert læring» vil gi positiv effekt i medisinstudiet!

Altså: 203 av 100 elever opplever positiv effekt av musikk. Av 100 studenter, derimot, har minus 21 nytte av problembasert læring. Jeg undres: Hvem er disse ekstra 103 elevene? Og ikke minst: Hvordan ser minus 21 studenter ut?

Et grundig studium av tallmaterialet i Hatties appendiks avdekker mange slike statistiske pussigheter. Regnestykkene hans ramler sammen når du pirker i dem. Men HVIS en kommune vil basere seg på Hatties liste for å spare penger uten at det går ut over læringsutbyttet, bør den altså øke klassestørrelsene og ansette bare ufaglærte lærere.

Alternativet er å sette seg inn i mer pålitelige studier, som stort sett viser at mindre klasser gir bedre læring – særlig for de yngste og svakeste elevene. Og hvis man ikke orker å sette seg inn i forskningen heller, kan man jo ta sjansen på å spørre lærerne. «Klassestørrelse er viktig – særlig for de yngste og svakeste elevene!» vil man få høre da.

Kanskje fra så mange som 203 av 100 lærere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags