Politiet om rusreformen: Bør vi? Tør vi?

«I politiet ser vi daglig hvilke konsekvenser narkotikabruk har på enkeltmennesker og pårørende», skriver politiet i Innlandet i forbindelse med rusreformen.

«I politiet ser vi daglig hvilke konsekvenser narkotikabruk har på enkeltmennesker og pårørende», skriver politiet i Innlandet i forbindelse med rusreformen. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Innen nyttår skal Rusreformutvalget nedsatt av regjeringen avgi sin utredning. Hovedformålet i rusreformen er å endre myndighetenes reaksjon mot dem som tas for bruk og besittelse av narkotika fra straff til helsehjelp. Det er ulike syn på hvordan vi best kan begrense narkotikabruken i samfunnet. Politiet mener at forbud er et viktig signal som bidrar til å hindre bruk av narkotika og for å demme opp rundt utviklingen av organisert kriminalitet.

I politiet ser vi daglig hvilke konsekvenser narkotikabruk har på enkeltmennesker og pårørende. Det er både ungdom som faller utenfor skole og fritidsaktiviteter og etablerte misbrukere som er involvert i annen alvorlig og samfunnsskadelig kriminalitet.

Fraråder avkriminalisering

Regjeringen ønsker å endre myndigheters reaksjoner mot personer som tas for besittelse eller bruk av narkotika fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning.

I politiet ønsker vi Rusreformen velkommen, og vi ser et tydelig behov for å styrke behandlingstilbudet til narkotikabrukere med et langvarig rusproblem. Mange får god oppfølging i dag, men det er også store forbedringsmuligheter i ulike kommuner.

Politiet vil sterkt fraråde en avkriminalisering av narkotika. Ved å avkriminalisere narkotika så normaliserer vi narkotika og mange vil oppfatte dette som en legalisering. Vi er bekymret for at dette kan føre til økt bruk av narkotika i befolkningen, med de uheldige konsekvensene dette vil ha.

Politiet ser med bekymring på endringer i holdningen til narkotika. Blant gutter i tredje klasse på videregående skole er det i gjennomsnitt 25% som har prøvd narkotika (Ungdata 2017-2019). Når vi vet at 55 prosent av de som er tatt for besittelse eller bruk av narkotika også er tatt for andre straffbare forhold, så blinker varsellampene hos oss.

Vil forebygge narkotikabruk

Politiets strategier i det narkotikaforebyggende arbeidet inkluderer en kombinasjon av forebyggende metoder og straffesaksbehandling ved bruk av alternative straffereaksjoner. I de fleste kommuner er det et tett og godt tverretatlig samarbeid, og politiet spiller aktivt på andre offentlige instanser i oppfølgingen av ungdom i risikosonen.

Politiet har ingen målsetting om å straffe flest mulig for narkotikabruk, men vi ønsker at færrest mulig skal begynne å bruke narkotika. Dersom politiet mister mulighetene til å gripe inn med sine verktøy, er vi redde for at rusbruk og kriminalitet kan befeste seg før man får hjelp. Vi er usikre på om helsesektoren er i stand til å avdekke narkotikabruk på et tidlig stadium, og frykter at helsehjelpen først blir satt inn når det er et etablert misbruk som er krevende og kostbart for samfunnet å endre.

Organisert kriminalitet består

Vi må anta at avkriminalisering vil gjøre det enda lettere å få tak i narkotika på arenaer som ungdom ferdes. Det er naivt å tro at det er andre enn organiserte kriminelle miljøer som vil stå for det meste av narkotikaproduksjonen og levere til brukermarkedet.

Narkotikakriminalitet er den viktigste inntektskilden for kriminelle nettverk, følgelig vil økt salg og bruk gi bedre inntekter til den organiserte kriminaliteten og den svarte økonomien. En voksende organisert kriminalitet er en samfunnstrussel, politiet ønsker å ta bakmennene.

I rapporten «The other side of Amsterdam» (Tops & Tromp, 2019), oppsummeres utfordringene Amsterdam sliter med, blant annet som følge av en liberal narkotikapolitikk. Ifølge rapporten utøver organisert kriminalitet betydelig innflytelse på byen. Narkotikainntekter blir investert i fast eiendom, butikker, barer og restauranter, andre funn viser at økt bruk av narkotika påvirker voldsbildet negativt og at unge mennesker blir utnyttet i økt grad i narkotikavirksomheten.

Problemstillingen vi står overfor gjelder altså noe langt mer alvorlig enn enkeltindividets rett til og ruse seg på hva man vil – nemlig den trusselen organisert kriminalitet representerer.

Konsekvenser for deg og meg

Hver dag kjører 40.000 ruspåvirkede bilførere rundt i Norge. Når du er ruspåvirket svekkes reaksjonsevnen og kjøreferdighetene blir dårligere. De kjører i 30-sona der barna våre går til skolen og vi møter de på E6 i 110 km/t. Trafikkulykker koster samfunnet dyrt, men det verste er de belastningene en trafikkulykke påfører offer og pårørende.

Bilførere påvirket av legemidler og narkotika er en like stor utfordring som med alkohol i trafikken.

Politiet har en rekke oppgaver der edruelighetsvurderinger, uansett rusmiddel, er sentralt. Politiet ønsker å føre en streng og god forvaltningspolitikk. Misbruk av rusmidler kan føre til avslag eller tilbakekall av både førerkort og våpenkort. Dette handler om den enkelte innbyggers trygghet og samfunnssikkerheten vår generelt. At politiet har verktøy for å avdekke rusbruk er derfor sentralt i denne sammenhengen.

En ansvarlig ruspolitikk

Samfunnet bør gjøre mer for å hjelpe de tunge rusmisbrukerne via helsevesenet, samtidig som politiets mulighet til å avdekke og reagere mot folk som bruker eller selger narkotika ikke må svekkes.

Besittelse og bruk av narkotika må fortsatt være straffbart. Slik vi ser det, kan rusreformen bli første steg mot legalisering av narkotika. Det er ikke ønskelig og vi håper rusreformutvalget tar tydelige grep for å hindre dette. Vi skal tilby tunge rusmisbrukere helsehjelp, men vi kan ikke samtidig la dette bli et frislipp for ungdom og andre til å eksperimentere med narkotika. Bør vi? Tør vi?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken