Politikerne har og må ta ansvaret for kjønnsbalanse i maktposisjonene

 Monika Egeland Hammer

Monika Egeland Hammer

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg syns det ble reist en betimelig problemstilling på lederplass i forrige uke: Hvorfor er kvinneandelen i lokalpolitikken så lav?
 

LES OGSÅ: Hva er feil på dette bildet?


Et lokaldemokrati er sterkest når mange er med. På Hadeland, i likhet med de fleste lokalsamfunn i Norge, er kvinner underrepresentert på både valglistene og i kommunestyrene. 80% av landets ordførere er menn. Det er derfor ikke først og fremst et kvinnesaksspørsmål som reises av avisa Hadeland. Det er et spørsmål av stor demokratisk betydning.Det er av demokratisk interesse å se hva som er styrende krefter i samfunnslivet. Med andre ord, -hvordan makt konstitueres og hvem som har tilgang til den. Vi kan ikke redusere debatten til å handle om hva kvinner kan og vil, eller slå oss til ro med at valget står mellom reint tøy til ungene eller deltakelse i et kommunestyremøte. Vi må våge å analysere maktbalansen og de underliggende kreftene som fører til at flest menn både blir valgt inn i kommunestyret, og velger å delta i samfunnsdebatten. 
 

LES OGSÅ:


Østlandsforskning og Høgskolen i Lillehammer har fra 2006 forsket på hvordan man kan få jevnere kjønnsbalanse i politikk på lokalt nivå. De har også avdekket hvilke strukturer som hindrer en kjønnsjevn fordeling av politisk makt og autoritet i lokalsamfunnet. Øyvind Kvernvold Myhre hevder at makten ligger hos velgerne. Han skriver “Skjerp dere, folkens! Stem på Bygdelista, og sett kryss ved de dyktige kvinnene”. Østlandsforskning har et noe mer nyansert løsningsforslag.

LES OGSÅ:



Forskninga har identifisert politisk nominasjon, valg og konstituering som viktige faser. Av disse tre er nominasjonsprosessen den helt avgjørende. Den som får stå på førsteplass på partienes lister, tildeles lederposisjoner i de videre prosessene. Sjelden vil velgere og valgnemnder kunne ”vrake” førstekandidaten på lista. På landsbasis var 72 av 100 førstekandidater menn. Denne kjønnsfordelingen forplanter seg, og for å trekke en parallell til det Kvernvold Myhre skriver, viser forskninga at velgernes omprioriteringer vanligvis går i kvinners disfravør. De mest profilerte kandidatene får oftere ekstrastemmer, og slike kandidater er ofte menn. Ved de siste to lokalvalgene har den faktiske kvinneandelsen vært fem prosentpoeng lavere enn den ville vært dersom velgerne ikke fikk rette listene. Dette betyr at dersom partiene virkelig ønsker en jevnere kjønnsfordeling i kommunestyret, slik de hevder, må de sikre sine kvinnelige kandidater bedre. Kvinner må både få høy listeplass og partiets stemmetillegg. Kvinner må i tillegg få saklig medieomtale, både i valgkamp, men også i kommunestyreperioden. 
 

LES OGSÅ:


I motsetning til Kvernvold Myhre og Bygdelista, som legger all makt i hendene på velgeren, vil jeg be politikerne selv om å ta sin del av ansvaret for at vi skal få til en kjønnsbalanse i de politiske maktposisjonene.

(Innlegget er først publisert på Facebook, og gjengitt med skribentens samtykke)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken