God psykisk helse på Hadeland

Signatur

Signatur

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerLille Jon er bare noen timer gammel. Liten og hjelpeløs har han kommet til verden, inn i en familie og inn et lokalsamfunn på Hadeland hvor han skal vokse opp. Mange tusen oppdagelser, gleder og utfordringer ligger foran ham. Foreldrene til Jon beundrer ham, og undrer seg samtidig på; hvordan blir livet til gutten vår? Vil han få det bra? Hvordan skal vi og alle rundt bidra til at han blir en trygg gutt som kan fungere godt i samfunnet som voksen?

Lille Jon har allerede en psykisk helse, slik vi alle har. Å ha god psykisk helse er ikke bare fravær av symptomer, men enkelt fortalt å fungere godt og å ha det bra og ha overskudd til å takle dagliglivets utfordringer.

Å vokse opp er ingen enkel sak og alle - både barn og voksne, har vi perioder med utfordringer. Hva skal til for å skape god psykisk helse for innbyggere på Hadeland? Hvilke faktorer kan virke som psykologiske «airbags», som beskytter ved livets utfordringer?

God helse, både fysisk og psykisk, skapes ikke i helsevesenet, der repareres den. God helse bygges der vi lever livene våre. Et viktig grunnlag for vår psykiske helse legges allerede når vi er spedbarn, i den første kontakten med våre omsorgspersoner. Gjennom beskyttelse, nærhet, trygghet, godt samspill, forutsigbarhet og kjærlighet, lærer et spedbarn å ha tillitt til verden og at det er noen der for seg hvis det trengs. Å ha omsorgspersoner som gjennom oppveksten klarer å dele barnets følelser og hjelpe til med å takle dem, er helt avgjørende for en god utvikling av psykisk helse. Dette kan ses på som en første psykologisk «airbag».

God helse, både fysisk og psykisk, skapes ikke i helsevesenet, der repareres den. God helse bygges der vi lever livene våre.

Marte Brenne Nordstoga, kommunepsykolog i Gran

Hva skal til på vegen videre for at vi skal ha det bra? Da bør vi se til det Mental Helse omtaler som «Den gode kommune». Det er et sted hvor man har noe å leve av - og å leve for. En slik kommune har godt oppvekstmiljø. Den har barnehager og skoler der barna føler tilhørighet og mestring, får venner og slipper mobbing. De som jobber med barn og unge ser risikofaktorer for uhelse, og handler slik at skjevhet kan rettes opp. Det er lett tilgjengelige og inkluderende møteplasser, godt samarbeid med frivillig sektor, samt kultur- og fritidstilbud for alle. Innbyggerne er i arbeid eller i annen meningsfylt aktivitet. I kommunen kan man være åpen om psykiske problemer uten å bli utstøtt. En kommune med et lokalsamfunn som tar vare på hverandre, som gir folk en følelse av tilhørighet og felleskap. Disse faktorene fungerer også som psykologiske airbags.

Så hvordan ser det ut når den psykiske helsen virker? Arne Holte er professor i helsepsykologi og han beskriver at det kan se omtrent sånn ut: «Jeg vet sånn noenlunde hvem jeg er; jeg er ikke fantastisk, men jeg er god nok. Heldigvis er det noen som trenger meg. Det er i hvert fall noe jeg duger til. - Jeg vet godt hvor og hos hvem jeg hører til. – Jeg kan tenke, føle og utfolde meg uten å være redd. Jeg vet at det betyr noe for andre hva jeg gjør og ikke gjør. Heldigvis, har jeg noen å dele tanker og følelser med; det er noen som kjenner meg, som bryr seg om meg og som jeg stoler på at passer på meg når det trengs; jeg er ikke helt alene.»

Det er dette vi må gi hverandre. Så vanskelig, og så enkelt, men vi kan alle bidra. Knytt bånd til dine nærmeste. Gi en kollega et hyggelig kompliment. Inviter med den usynlige gutten i klassen på fest. Send en bursdagsgratulasjon på facebook til en som ikke får så mange hilsener. Ta kontakt med en av våre nye landsmenn. Gi av din tid til en venn som har det vanskelig, tør å dele følelser, tør å bry deg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags