Rigmor Aasrud (Ap): Trange tider for kommunene

Rigmor Aasrud, stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet

Rigmor Aasrud, stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet Foto:

Av
DEL

MeningerDet går godt i kommune-Norge sier regjeringen. Er det den virkeligheten alle de nye folkevalgte møter i sitt arbeid med budsjettene?

Mange kommuner får en nedgang i sine inntekter. 84 prosent av kommunene vil få mindre å rutte med neste år enn de har i år. Mange innlandskommuner er blant disse.

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2020 presentert det dårligste økonomiske opplegget for de frie inntektene i kommunesektoren noen regjeringen har presentert de siste 15 årene. Høyreregjeringen foreslår en vekst i de frie inntektene på kun 0,3 prosent

Arbeiderpartiet foreslår 2,5 milliarder mer til kommunene, 175 millioner av disse ville gått til kommunene i Innlandet om vårt budsjett hadde fått flertall. Da kunne kommunene sørget for flere sykehjemsplasser og bedre kvalitet på tjenestene og flere ansatte i barnehage og skole.

I statsbudsjettet sender regjeringen også en ekstraregning til kommunene for ordningen med ressurskrevende tjenester. Kommunene må betale en egenandel på 350 millioner kroner. Dette går kanskje ikke ut over brukerne i ordningen, men gjør at kommunebudsjettene blir enda trangere, og at det må kuttes i skole og eldreomsorg.

I vårt alternative statsbudsjett foreslår vi at kommunene slipper denne ekstraregningen. For mange kommuner ville det vært et kjærkomment pusterom i en trang kommuneøkonomi.

Det er ikke første gang regjeringen har foreslått å belaste kommunene med denne ekstraregningen. I statsbudsjettet for 2019 sørget KrF for, fra Stortinget, at det kom ekstra penger til ordningen. Nå er KrF i regjering, og har tapt saken.

Når regjeringen også kutter i kommunenes inntekter fra eiendomsskatt, er det grunn til å rope et varsko. Det må kuttes i tjenester i mange kommuner.

Regionreformen har blitt en virkelighet. Innlandet fylkeskommune er en realitet ved årsskiftet. Vi ønsker å gi de nye fylkeskommunene mulighet til å legge bedre til rette for bedrifter og arbeidsplasser. Det trengs i Innlandet der vi har økende ledighet. For noen dager siden kom den triste beskjed om landbrukssamvirke legger ned Nortura på Otta. Mange mister jobben.

Skal det skapes nye arbeidsplasser er offentlige bidrag i en oppstartfase nødvendig. Gjennom ordningen med regionale utviklingsmidler har mange prosjekter fått starthjelp. I ei tid da ledigheten øker i Innlandet og flere kommuner har befolkningsnedgang er det nødvendig med midler til nye prosjekter.

Ei stor utfordring for fylkeskommunen er at det blir færre elever i videregående skole. Det betyr mindre inntekter. Vi forslår derfor at fylkeskommunenes inntekter med 500 milioner. kroner, slik at fylkene kan bruke mer på videregående opplæring og vei og kollektivtransport.

Fra neste år overtar fylkeskommunene en større del av ansvaret for bredbåndsutbyggingen. Godt bredbånd er nødvendig skal vi motvirke sentralisering og sørge for at bedriftene og kommunene kan drives i hele landet. Regjeringen skryter av deres innsats for digitalisering av Norge, men vi møter fortsatt bedrifter som ikke har god nok tilgang på bredbånd. Arbeiderpartiet har store ambisjoner for bredbånd til alle og derfor prioriterer vi mer penger til å støtte opp om slik utbygging ved at vi dobler regjeringens satsing, og følger opp løftene våre om en halv milliard til bredbånd årlig.

Alt dette viser at det betyr noe hvem som styrer. Med fire milliarder mer til kommuner og fylker, ville det vært lettere for de nyvalgte politikerne å få budsjettene til å gå opp. Dessverre prioriterte flertall på Stortinget ikke kommunene.

Arbeiderpartiet prioriterer mer enn fire milliarder kroner mer til kommuner og fylkeskommuner enn regjeringen.

Med fire milliarder mer til skole, hele og eldre blir hverdagen til folk bedre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags