Iver Knarud: Åpent brev til politikerne i Gran om nytt helse- og omsorgsbygg

Iver Knarud

Iver Knarud Foto:

Av
DEL

MeningerI Hadeland har vi sett hvordan prosjekteringsgruppen tenker at det nye helse- og omsorgsbygget på Sagatangen skal se ut. Fasaden er uten tvil tiltalende, men hvordan ser det ut på innsiden av skallet? Hvordan er totaløkonomien i prosjektet, er arealutnyttelsen god, er det tatt høyde for fremtidige utvidelser og er muligheten for samlokalisering med Sykehuset Innlandet til stede? Dessverre, på disse viktige områdene står skisseprosjektet til stryk. For meg fremstår det hele som en eneste stor kompromissløsning.

Selvfølgelig inneholder bygget mange forbedringer sammenlignet med dagens sykehjem. Større takhøyde gjør det mulig å benytte takheiser. Kun enkeltmannsrom, eget bad med dusjtoalett og rom hvor pårørende kan overnatte er selvsagt veldig positivt, men dette er noe vi ser i alle nye sykehjem.

Bygget består av to fløyer, hvorav en sykehjemsdel med 65 plasser og en del for heldøgns omsorg (HDO) med 36 plasser (utvides til 54). Bredden er henholdsvis 35,4 meter og 37,2 meter, til sammenligning har sykehjemmet på Skjervum en bredde på ca. 23 meter. Det er svært uhensiktsmessig å bygge med så stor bredde, en av de største utfordringene er å få tilstrekkelig med dagslys inn i bygget. Det er «forsøkt løst» ved at det bygges et atrium i hver av de to fløyene. Et atrium er en åpning i taket som slipper lys ned. Atriet i sykehjemsdelen er størst med et areal på 150 kvadratmeter, det går ned tre etasjer og legger beslag på totalt 450 kvadratmeter gulvareal. I sum for begge fløyene, dreier det seg om 728 kvadratmeter. Omkretsen av begge atriene er 94,4 meter og anslår vi høyden på tre etasjer til ni meter, vil veggene utgjøre et areal på hele 850 kvadratmeter, som i all hovedsak vil bestå av glass.

F:\pro\p1907-Sagatangen\1907-dwg\01-skisseprosjekt\p1907-Sagatan

F:\pro\p1907-Sagatangen\1907-dwg\01-skisseprosjekt\p1907-Sagatan Foto:

Dette blir utvilsomt en kostbar og dårlig erstatning for vinduer, det gir ikke muligheten til å se ut og det kommer en begrenset mengde med lys inn. Samtidig vil det ha svært negativ betydning for energiforbruket og det vil også få konsekvenser for miljøsertifiseringen. Regner man på varmetapet for 850 kvadratmeter trelags glass, vil det være like stort som for hele byggets fasade.

Begge fellesstuene i fløyen for HDO er trukket inn i bygget. Det samme gjelder spiserommene i sykehjemsdelen, det innebærer at viktig fellesareal er helt uten vinduer og dagslys slipper kun inn via atriene. Har ikke de som prosjekterer noen som helst forståelse for menneskelige behov? Det får meg til å tenke på alle de som ble spurt om hva de så på som viktig for trivselen om de kom på sykehjemmet. De fleste svarte «utsikten». En eldre kar fra Hov som ble intervjuet av OA, i forbindelse med byggingen av nytt omsorgssenter i Søndre Land svarte «Je, vil se folkeliv». Dessverre blir det hverken utsikt eller noe folkeliv å se inne i noen av atriene. Er man heldig kan man få et glimt av en vinduspusser i ny og ned og kanskje får man se sitt eget speilbilde. Har man i tillegg vært så uheldig å ha fått tildelt en boenhet som ligger vendt mot den andre fløyen, er man i all hovedsak fratatt muligheten til å se noe som helst.

En annen svært negativ side ved å benytte atrier, og som også vil få stor økonomisk betydning, er at de kun vil gi tilstrekkelig med dagslys tre etasjer ned. Det innebærer at det ikke vil være mulig å bygge på en fjerde etasje på sykehjemsavdelingen, verken nå eller siden.

Kostnadene ved å bygge en fjerde etasje ville ha blitt betydelig lavere enn den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen. 15.000 kroner eks. mva. per kvadratmeter er fullt oppnåelig. Det gir en kostnad på 30 millioner for en ekstra etasje på 1975 kvadratmeter. Tilskuddet for 24 sykehjemsplasser utgjør 43,77 millioner kroner. Det gis også full momskompensasjon for denne typen bygg. For å bygge en fjerde etasje med 24 ekstra sykehjemsplasser, ville kommunen fått over 13 millioner kroner mer i tilskudd, enn hva de ville hatt i kostnader. Det er all grunn til å stille spørsmål ved prosjekteringsgruppens prioriteringer og hvorfor de har valgt å prosjektere med så stor bredde på byggene. Det fremstår som helt meningsløst å ikke benytte slike muligheter.

Jeg har en rekke ganger vist til Frogn kommune og fremhevet Ullerud helsebygg (sykehjem) som noe av det mest arealeffektive som kan bygges. Med en bredde på kun 15–16 meter og en midtkorridor gjennom hele bygget gjør at byggeprosessen går svært raskt. Når også samtlige rom er plassert langs ytterveggene og med henholdsvis sju og åtte personer per avdeling gir det et svært oversiktlig helsebygg, og det blir enkelt å orientere seg. Noen frykter at et slikt bygg kan bli for langt og smalt, men det har man unngått ved at bygget har fått en vinkelform.

Hvor enkelt det blir å orientere seg i skisseprosjektet som er utarbeidet for Sagatangen er jeg usikker på, arealeffektivt er det iallfall ikke. Jeg tror mange av de ansatte kommer til å bli overrasket over hvor stort område de må bevege seg. Arealet som ligger til grunn for de 65 sykehjemsplassene ville ha gitt plass til 85 etter Frogns modell. Totalt er det ca. 1250 kvadratmeter overflødig areal bare i sykehjemsdelen. Areal som skal vedlikeholdes, oppvarmes/kjøles, rengjøres og, ikke minst, alle de ekstra skrittene som pleierne må gå hver eneste dag.

Inne: Slik kan det bli inne på det nye sykehjemmet.

Inne: Slik kan det bli inne på det nye sykehjemmet. Foto:

Økonomien i Gran er anstrengt, samtidig skal politikerne foreta de største og viktigste investeringene noen gang. Investeringer som vil påvirke fremtidige budsjetter i mange tiår. Det er derfor helt avgjørende at de investeringer som gjøres resulterer i velfungerende bygg med gode utviklingsmuligheter og at prosjekter ikke stresses frem. Vi ønsker oss et helsehus som skal levere gode helsetjenester til både gammel og ung. Det innebærer også at det legges et lokalmedisinsk senter til Sagatangen, som samlokaliseres med helse- og omsorgsbygget. Dessverre er ikke et lokalmedisinsk senter med i planleggingen. Resultatet av dette vil være at det må oppføres som et eget bygg på et senere tidspunkt, noe som vil bli langt dyrere enn om det etableres som en del av ett større helsehus. Uten samlokalisering mister man synergieffekten som kunne ha gitt store besparelser i driften. Har Sykehuset Innlandet (SI) tilstrekkelig økonomi til å leie og drifte et eget frittstående bygg, eller må kommunen(e) bidra?

Blir sykehjemmet oppført etter nåværende plan, må det også om få år bygges enda et sykehjem enten på Marka eller på Sagatangen, mest sannsynlig må det innen 2040 bygges 30–50 plasser på hvert sted. Dette vil innebære nye låneopptak i mangehundremillionersklassen. En annen løsning kan bli at det må satses på omfattende leie. Men hvordan leieprisen vil utvikle seg vet ingen, det avgjøres av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Skal man forhandle om pris, vil det utvilsomt være greit å ha et reelt alternativ.

LES OGSÅ: Rådmannen anbefaler 18 ekstra omsorgsplasser på Sagatangen

Det finnes et tredje alternativ som vil kreve minimalt med låneopptak, og som også sikrer alle eldre pleie og omsorg i egen kommune. Samtidig som det blir den enkleste og den mest funksjonelle løsningen. For godt til å være sant? Nei, det er faktisk ikke det.

For å få ned kostnadene i eldreomsorgen har Gran kommune foretatt en betydelig reduksjon i antall sykehjemsplasser, i stedet ønsker de å satse på flere plasser innen HDO. Byggekostnadene er høyere og tilskudd er lavere for en plass i HDO. Merkostnaden ligger i størrelsesorden 500.000–600.000 kroner per boenhet og arealet per boenhet blir også ca. 65 prosent større enn rommene på et sykehjem. Bor man i omsorgsbolig betaler man i dag ca. 100.000 kroner i årlig leie. For en sykehjemsplass betaler man i forhold til inntekt/pensjon. Har man en pensjon på 250.000 kroner, betaler man ca. 180.000 kroner i året for sykehjemsopphold.

Kongsvinger er en av kommunene som var tidlig ute med HDO. I dag har de 63 plasser i HDO, i tillegg til 161 institusjonsplasser (sykehjemsplasser) som skal dekke behovet til ca. 17.500 innbyggere. Det tilsvarer 109 innbyggere per sykehjemsplass. Gran vil få totalt 90 sykehjemsplasser, 65 på Sagatangen og 25 på Marka (demenssenter). Med ca. 13.500 innbyggere utgjør det 150 personer per sykehjemsplass, 47 prosent flere per plass sammenlignet med Kongsvinger kommune. Det innebærer at en langt større del av innbyggerne i Gran må klare seg med en plass i HDO i stedet for sykehjemsplass.

For å synliggjøre utfordringene knyttet til HDO har jeg lagt ved et utdrag fra «Strategi for Heldøgnsomsorg (HDO) og institusjonsplasser 2020-2021 (Kongsvinger kommune)»:

«I en HDO-leilighet er innbyggeren å anse som hjemmeboende med de ordinære plikter det medfører. Den enkelte tjenestemottaker inngår husleiekontrakt med boligstiftelsen og betaler selv sine bokostnader og egenandel for tjenester og medisiner. Beboerne betaler mat, vask av klær og praktisk bistand. Beboer holder selv møbler, rengjøringsmidler, husholdningsartikler samt personlige og andre forbruksvarer den enkelte måtte trenge i ett hjem.

En viktig funksjon for HDO er å bidra til at presset mot institusjonsplasser minskes. Slik kan institusjonsplasser rettes inn mot personer som har varige eller tidsbegrensede behov for behandling, avlastning og opphold i spesialiserte avdelinger, eksempelvis tilrettelagte avdelinger for personer med demens.

Kongsvinger kommune har med bakgrunn i vår demografi møtt eldrebølgen tidlig, og grafen vil fortsette å stige betydelig i årene som kommer. Slik Samhandlingsreformen har utviklet seg -og konsekvensene denne har for kommunene- er også forutsetninger for drift av kommunalområdet Helse og mestring i stor grad endret. Blant annet medfører enkelte av beboere/beboergrupper på dagens HDO høye driftsutgifter og lave driftsinntekter for kommunen.

En stor andel av beboerne har store og omfattende omsorgsbehov, flere har også samtidig demensdiagnose. Det vurderes at en stor andel av dagens beboere i HDO i realiteten er institusjonspasienter, og dette medvirker til at bemanningen og kompetansen også må dekke et høyere omsorgsnivå enn det tilbudet opprinnelig var tiltenkt.

Manglende evne til å håndtere egen økonomi og det å skaffe seg varer og tjenester, skaper utfordringer i hverdagen. Dette medfører at enkelte ikke har midler til å kjøpe nødvendige medisiner, medisinsk utstyr, mat, forbruksmateriell med mer.

Det er en sammensatt brukergruppe, og dette gir utfordringer. En kombinasjon av beboere med atferdsproblematikk, psykiske lidelser og rusutfordringer, kombinert med unge mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre beboere som er i behov av store og omfattende tjenester. Sammensetningen har medført flere episoder hvor enkeltbeboere og deres pårørende opplever utrygghet. Det er behov for å vurdere andre former for inndeling.

For å etterleve kravene om forsvarlig praksis, driftes i praksis en andel av HDO plassene som institusjonsplasser, men da uten vederlagsberegning. For å sikre gode tjenester for beboerne i dagens HDO og bofellesskap på Holt, Austbo og Hov, skal det legges frem en anbefaling om videre driftsform innen utgangen av 2019.

Rapport på utviklingen til kommunalområdet med aktuelle nøkkeltall og vurderinger presenteres komitéen og rådene annenhver måned med oppstart i november 2019.»

Den enkeltes pleie- og omsorgsbehov vil være det samme, uavhengig av om man er på et sykehjem eller i HDO. Spørsmålet er hvor blir kostnadene lavest? HDO er på ingen måte noen garantist for lavere kostnader i eldreomsorgen. I en artikkel i Oppland Arbeiderblad uttaler Sykehuset Innlandet at det ikke vil være aktuelt å øke antall sykehussenger frem mot 2040, i stedet må kommunene ta et større ansvar. Dette vil også være med på å forsterke behovet for flere sykehjemssenger.

«I perioden tilskuddsordningen for kommunale omsorgstjenester har eksistert er det gitt tilskudd til 17.552 nye omsorgsplasser, hvorav 55 prosent av disse, eller 9723, skulle vært sykehjemsplasser. I denne perioden er det imidlertid kun skapt 435 sykehjemsplasser», skriver forskning.no.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags