Hvorfor utredes ikke én stor ungdomsskole i Lunner kommune?

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevDen 9. mars i år publiserte avisa Hadeland et leserinnlegg fra undertegnede, hvor vi undrer oss over beslutningen om ikke å utrede én ungdomsskole i Lunner kommune. Selvom det implisitt i leserinnlegget lå et spørsmål og invitasjon til debatt, mottok vi hverken tilsvar eller replikk i trykt medium. Vi tillater oss derfor denne gangen å stille et spørsmål direkte til forvaltningen i Lunner kommune og dens politikere: Hvilke argumenter ligger til grunn for beslutningen om ikke å utrede én ungdomsskole i Lunner kommune?

For å oppsummere var budskapet i det forrige leserinnlegget at store fagmiljøer er best egnet til å kunne innfri de økende kravene politikere spesielt og samfunnet generelt har til skolen. Kravene øker ikke bare til skolens utvikling av kunnskap og ferdigheter hos elevene, men også til å kunne avhjelpe, lindre og gjøre gode effektive tiltak for elever som har utfordringer med helse og/eller syndromer—oppgaver som i skolehistorisk sammenheng er ganske nye. En stor ungdomsskole får stordriftsfordeler og kan tilsette miljøarbeidere og helsetjeneste.

I 2007 ble det gjort en utredning om ungdomsskolestrukturen i kommunen. Anders Larmerud ledet utvalget, hvor det var flertall for én ungdomsskole. Ungdomsrådet behandlet også spørsmålet og avstemningen her ga også flertall for én ungdomsskole. Når både kommunens eget utvalg og ungdomsrådet kom med sine anbefalinger, er det helt maktpåliggende at befolkningen i Lunner får rede på hvorfor kommunestyret har valgt å se bort fra disse.

Storsamfunnet sender kraftige signaler på at utviklingen av kvaliteten i skolen har høyeste prioritet. Det er en av grunnene til at Stortinget i disse dager vedtok økte kompetansekrav for lærere som underviser i grunnskolen; 33 255 lærere i grunnskolen har nå 10 år på seg på å tilfredsstille kravet om 30 studiepoeng i undervisningsfagene sine. Mens læreren er på etterutdanning må det stå en vikar i klasserommet. Dette kan ordnes enklest på en stor skole. I løpet av de siste 12 månedene kom det omtrent 5000 unge enslige mindreårige asylsøkere til Norge. De aller fleste får bli og gjett hvilken offentlig institusjon som får hovedoppaven med å integrere? Skolen.

Et av Hatties viktigste funn er at kvaliteten på tilbakemeldingen eleven får fra læreren er avgjørende for læring. Slikt utvikles i store fagmiljøer. Psykiske lidelser hos ungdom er et tilbakevendende tema, og folkehelseinstituttet mener inntil 70.000 barn og unge har behov for behandling. Skolen har ikke klart å møte ungdom som sliter psykisk på en god nok måte før. Hvilke endringer må til for at skolen får større sannsynlighet for å lykkes med det? En stor skole, med fagmiljøer og fagpersoner. Fremdeles ikke overbevist? Forsøk å gjøre et nettsøk på “bør inn i skolen”. Her er noen av treffene: selvforsvar, grensesetting og atferd i seksuelle settinger, psykisk helse, gründerdannelse, personlig økonomi, forebygging av radikalisering.

Undertegnede mener at én stor ungdomsskole i Lunner er det beste for kommunen. Hva er argumentene for å la være å utrede muligheten?

Jon Reidar Furulund og Thomas Sanger-Elnaes

Adjunkt i grunnskolen i Lunner og lektor i Oppland fylkeskommune

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags